Til tross for et sterkt faglig og politisk fokus på behandling av barn og unge med psykiske lidelser, er tvangsbruk i barne- og ungdomspsykiatrien et lite utforsket felt. Den sparsomme norske forskningen som finnes på feltet, viser at en liten gruppe av de innlagte unge utsettes for en stor del av den tvang som brukes på avdelingene.

Med et økende fokus på brukermedvirkning og menneskerettigheter, og med stadig flere forskningsresultater som påpeker negative konsekvenser av tvang i psykisk helsevern, er det viktig å få en nyansert kunnskap om bruken av tvang. Dette er særlig viktig når det gjelder tvangsbruk overfor barn og unge, siden de ikke kan ivareta sin vilje, autonomi og integritet på samme måte som voksne.

Prosjektet har som ambisjon å utvikle en helhetlig forståelse av tvangsbruk ved å kombinere juridiske, samfunnsvitenskapelige og helsevitenskapelige perspektiver. Et slikt tverrvitenskapelig fokus kan undersøke hvordan tvang på barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger handler om både formell lovgiving og retningslinjer, behandling av psykiske lidelser og kontroll av uønsket adferd.

Prosjektet skal kartlegge omfanget av tvangsbruk og hvilke typer av tvang som brukes på ungdomspsykiatriske avdelinger. I prosjektet skal det også undersøkes hvorfor og hvordan tvang brukes og oppleves av ansatte og pasienter. Vi skal blant annet utføre et lengre etnografisk feltarbeid på to utvalgte avdelinger. Prosjektet vil frembringe ny kunnskap om tvangsbruk, og forståelse av hvilke konsekvenser bruken av tvang har. Dette vil bidra til å skape nye perspektiver på behandling i psykisk helsevern.

Prosjektet vil legge stor vekt på formidling av denne kunnskapen både til et vitenskapelig publikum, brukere, fagfolk og allmenheten. Det er et sentralt mål å øke den offentlige bevisstheten om tvangsbruk på psykiatriske avdelinger.