Et hovedfunn i kartleggingen er at behovet for arbeidskraft i næringa vil øke i årene fremover. Isolert sett må dette betraktes som et godt utgangspunkt for å etablere nye utdanningstilbud som er relevante for sjømatnæringa. Høyere utdanning betraktes generelt som viktig for aktørene i næringa, men det understrekes at denne må være relevant og tilpasset næringas behov. Et annet hovedfunn er at det er forskjeller mellom store og små næringsaktører, selv om forskjellene ikke nødvendigvis er svært store. Kartleggingen viser også et annet generelt trekk; arbeidskraften rekrutteres i stor grad lokalt. I så måte er det også tydelig forskjell mellom store og små næringsaktører – de store har også et større geografisk rekrutteringstilfang. Dette kan representere en utfordring for nyetableringer av studietilbud med en lokal eller regional forankring. Det er grunn til å anta at man har et stort behov for å drive en mer systematisk etter- og videreutdanning i regionen, og at utdanningsstøtten framover i større grad må fungere distribuert framfor desentralisert for å gi relevante bidrag til næringsmiljøene i regionen. Samlet peker dette mot at rekrutterings- og utdanningstilbud må utvikles mer helhetlig og regionalt.