Foto: Trygve Snoetun / nordnorge.com

Mangelen på kjønnsperspektiver står i kontrast til hvordan forholdet mellom kjønn og makt har blitt pekt på som sentralt for en bærekraftig forvaltning i studier i det globale sør. Selv om likestilling er en forutsetning for å nå FNs bærekraftsmål og likestillingspolitikk skal integreres i alle politikkområder i Norge, så har fraværet av kjønnsperspektiver i norsk utmarksforvaltning skapt blindsoner som gjør det vanskeligere å oppdage alternative stemmer, kunnskap og fremtidsvisjoner.

For eksempel bruker kvinner og menn ulike deler av utmarka på ulike måter. Menn dominerer i aktiviteter som fiske og jakt og de går på lengre fot- og skiturer. Kvinner bruker oftere nærturområder og er mer aktive bær- og sopplukkere. Ulik bruk resulterer i ulike erfaringer, som også former holdninger og meninger om hva utmarka er og bør være.

De siste årene har mangfoldet av brukere og aktiviteter i utmarka økt. En bærekraftig forvaltning av utmarka forutsetter at dette mangfoldet av til dels konkurrerende interesser anerkjennes. At forvaltningen ikke bare hensyntar et mangfold av bruksformer, men også gjenspeiler et mangfold av brukere, er derfor avgjørende. Den vedvarende skjeve kjønnsfordelingen i mange råd og organer i utmarksforvaltningen er åpenbart problematisk. Fremfor å ta for gitt hva utmarka er, vil vi i dette prosjektet utvide forståelsen ved å utforske hvordan den “blir til” gjennom ulike menneskers bruk og kunnskap om den.

Vi vil bidra til å fylle kunnskapshullet om kjønn og utmark ved å 1) undersøke hvordan kjønn påvirker forvaltning, bruken og symbolske fremstillinger av utmarka; 2) undersøke hvordan erfaringsbasert kunnskap om utmarka former politikk og praksis, og; 3) samarbeide tett med ulike bruker- og interessegrupper samt forvaltning på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå gjennom ulike arrangementer.