Dette er det tidligere ikke blitt forsket systematisk på i Norge. Det er særlig viktig å kartlegge omfanget og bruken av grensesetting i fosterhjem, da barn som bor i fosterhjem er i en særlig sårbar situasjon. Samtidig er det nødvendig å ha kunnskap om bruken av grensesetting i fosterhjem hvis man skal kunne hjelpe og veilede fosterforeldre i å håndtere grensesettingssituasjoner på en konstruktiv og positiv måte.     

Grensesetting av barn og unges adferd er en helt vanlig del av familielivet. Ofte setter foreldre grenser for når barna skal være hjemme på kvelden, når de skal i seng, hva de skal spise, når de skal gjøre lekser og mange andre ting. Mange foreldre har også opplevd at det i noen situasjoner er nødvendig å fastholde barna for at barna ikke skader seg selv, skader andre eller ødelegger ting. I slike tilfeller kan man snakke om at foreldre utøver en nødvendig tvang over for barnet. Man kan si at både grensesetting og bruk av tvang er en del av et vanlig familieliv hvor foreldre yter omsorg for barnet. Dette gjelder både i familier hvor barn bor med sine foreldre og i familier hvor barn bor med fosterforeldre. Bruken av grensesetting i fosterhjem er ikke regulert i egen lov eller i forskrifter og er som sådan likestilt med ikke-fosterfamilier.

I forskningsprosjektet skal vi snakke med fosterforeldre, barn som bor i fosterhjem og ansatte i barnevernet, og vi skal sende ut spørreskjemaer til fosterforeldre og ansatte i barnevernet. Kort fortalt vil prosjektet undersøke hvordan grensesetting utøves og oppleves i fosterhjem i en hverdagskontekst. Vi vil spørre inn til hvilke «husregler» som finnes i ulike familie og hvilke typer av grensesetting som blir anvendt. Vi vil også spørre om hvordan grensesettingssituasjoner håndteres og hvordan det (på godt og ondt) påvirker relasjonen mellom fosterforeldre og barn som bor i fosterhjem.