Den siste tiden har barne– og ungdomskriminalitet vært et hett tema i norsk offentlighet. Nå skal en rekke endringer i flere lovparagrafer, blant annet i straffeloven og konfliktrådsloven, bidra til raskere reaksjoner, bedre samarbeid, økt rettssikkerhet og utvidede muligheter for domstolen til bruk av restriktive tiltak, ifølge en nyhetsmelding fra Konfliktrådet. 

– Det er blant annet nytt at ungdomsstraff kan kombineres med ubetinget fengsel, og/eller kontaktforbud. I tillegg har domstolen flere alternativer dersom ungdommen bryter straffen, skriver Edle Pallum, avdelingsdirektør for fagutvikling i Konfliktrådet.

– Endringene bygger på funn og anbefalinger fra Nordlandsforsknings følgeevaluering av reaksjonene og erfaringer fra konfliktrådene.

Grundig forskning

Straffereaksjonene «Ungdomsoppfølging» og «Ungdomsstraff» ble innført i 2014, rettet mot ungdommer mellom 15 og 18 år. Samme år startet Nordlandsforskning sin følgeevaluering av de nye straffereaksjonene. I fire og et halvt år undersøkte prosjektlederne Therese Andrews, Ann Kristin Eide og deres kolleger fordeler og ulemper med de nye ordningene. 

– Vår oppgave var å belyse hvordan arbeidet med disse straffereaksjonene utformes og fungerer, og om loven fungerer etter hensikten, sier Andrews.

Forskningen resulterte i rapporten «Mellom hjelp og straff - fungerer nye straffereaksjoner for ungdommer etter intensjonen?», som kom ut i 2019. Her foreslår forskerne en rekke endringer i straffereaksjonene. Justis- og beredskapsdepartementet, som fikk rapporten på bordet, tok forskningen på største alvor og foreslo endringer i åtte ulike lover som påvirker ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

1. september i år ble endringene altså endelig en del av norsk lov. 

Krever langsiktighet 

Det er ikke alltid like enkelt å måle effektene av samfunnsvitenskapelig forskning, men i dette tilfellet er altså betydningen krystallklar. 

– At våre forskningsresultater og anbefalinger er en viktig del av lovendringene er svært gledelig og all honnør til dedikerte forskere som jobber langsiktig, samt byråkrater og politikere som er villige til å gjøre endringer, sier Iselin Marstrander, administrerende direktør i Nordlandsforskning. 

– Dette er et område Nordlandsforskning har jobbet med gjennom mange år. Vi har bygget stein på stein i prosjekter knyttet til straff, straffereaksjoner og konfliktråd, sier hun.  

Marstrander, som også er styremedlem i Norges forskningsråd, mener forskningen på ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er et godt eksempel på hvor lang tid det tar for samfunnsvitenskapelig forskning for å få synlig effekt. 

– I mange andre sektorer vil man få raskere og tydeligere effekt av forskningen som gjøres, og særlig innenfor teknisk-industriell forskning, sier hun.  

– Å endre samfunnet krever langsiktighet, og ofte er det kunnskap fra mange miljøer som til sammen påvirker endringer i strukturer, arbeidsmåter og politikk.