Et forskningsinstitutt er vant til at folk kommer og går. Noen blir lenge, andre bare en kort stund. Ikke alle makter å skrive seg inn i historiebøkene, men når Nhien Nguyen nå melder overgang til NTNU etter sju år i Nordlandsforsknings tjeneste, er det med visshet om at hun har satt varige spor.

– Nhien har betydd enormt mye for Nordlandsforskning. Hun viste oss at det var mulig for et institutt som vårt å få EU-prosjekter, sier administrerende direktør Iselin Marstrander.

Men hva er det egentlig med disse EU-prosjektene? Hvorfor er de så viktige?

Treg start

Tildeling av forskningsmidler fra EU skjer på basis av skarp konkurranse der vitenskapelig kvalitet tillegges avgjørende vekt. Da Marstrander begynte på Nordlandsforskning i 2014, var Norge for alvor i ferd med å innse viktigheten av å være konkurransedyktig i dette selskapet. 

– Å komme på banen i EU var viktig for å få flere finansieringsmuligheter for forskningen vår. Det å få EU-prosjekter var knyttet til kvalitet og prestisje, og ikke minst ville forskningsprosjekter i EU gi tilgang til spennende fagmiljøer og nettverk, sier hun.

Ledelsen satte i gang flere prosesser for å gjøre Nordlandsforskning i stand til å konkurrere om de europeiske forskningskronene. Samtidig var det stadig mer fokus på EUs forskningsprogrammer både i Forskningsrådet, Regionalt forskningsfond og i regionen for øvrig.

– I årene 2014, 2015 og 2016 jobbet vi en del med søknadsarbeid, men terskelen var høy og vi fikk liksom ikke helt dreis på det, sier Marstrander.

Så dukket Nhien Nguyen opp. En 34 år gammel forsker fra Vietnam, som ennå ikke var ferdig med doktorgraden sin. Hun hadde erfaring fra industribedrifter, utdanning fra prestisjetunge universiteter og ellers en rekke personlige egenskaper som gjorde henne godt egnet til alle faser av prosjektarbeid.

Dessuten var dama temmelig dårlig i norsk. Dette gjorde det naturlig for henne å vende blikket utover mot Europa. Begivenhetene som fulgte, er nokså bemerkelsesverdige.

Hårete mål

Med Nordlandsforskning og Forskningsrådet i ryggen, og økonomisk støtte fra Nordlands EU-nettverk og deres guru Eivind Sommerseth, tok Nhien turen til Brussel, der EUs hovedsete ligger. Her foregikk en såkalt «brokerage event», en samling av forskere og næringslivsfolk som er ute etter partnere til sine prosjekter.

– Jeg deltok på seks speeddater på en time. En av dem var en koordinator fra Østerrike som trengte en gründer på laget. Jeg hadde ført opp Nordlandsforskning i kategorien «liten eller mellomstor bedrift», så hun trodde vi var den type selskap hun lette etter, sier Nhien.

– Da hun endelig forsto at jeg var samfunnsforsker, hadde jeg allerede overbevist henne om at hun trengte meg på laget, smiler Nhien.

Og så – halleluja! – var Nordlandsforskning med som partner i sitt aller første EU-prosjekt: IAMRRI.

Tilbake i Norge var den driftige vietnameseren likevel ikke helt fornøyd. Det holdt ikke å bare være partner, Nhien ville at Nordlandsforskning skulle være koordinator, altså hovedansvarlig for et EU-prosjekt. 

For et forskningsinstitutt med drøye 40 ansatte, er det et hårete mål. Faktisk ekstremt hårete. Jobben som koordinator for noe så notorisk komplekst som et EU-prosjekt, er fryktelig arbeidskrevende og rett og slett skikkelig, skikkelig vanskelig.

At en uerfaren 35-åring skulle være selve koordinatoren? Utenkelig.

Men Nhien hadde bestemt seg.

Kalde spanjoler på Bodø-besøk

Turen gikk atter til Brussel.

– Denne gangen var det jeg som var på jakt etter partnere til mitt prosjekt. Over 20 institusjoner meldte sin interesse. Jeg valgte ut nok til å danne et konsortium, sier Nhien.

Forskningsrådet med Kristin Eikeland i spissen, så potensiale for suksess. De fikk en ekspert på EU-prosjekter til å forberede Nhien på koordinatorrollen. I løpet av noen hektiske måneder ble en prosjektsøknad utarbeidet. 

– Brussel-turen foregikk i januar, i februar fikk vi offisielt dannet et konsortium, i mars møttes vi for første gang i Barcelona og i april ble søknaden sendt inn, oppsummerer Nhien.

– I juli kom svaret. Vi fikk støtte!

I januar 2019 hadde prosjektet oppstartsmøte i Bodø. Forhutlede spanjoler jaktet på nordlys i snøstorm, kjøtt ble stekt under bakken i en steinaldergamme og prosjektet SeeRRI så dagens lys midt i mørketida. I førersetet satt Nhien Nguyen.

– Hadde jeg visst hvor mye jobb det var, hadde jeg aldri satt i gang, sier hun.

Overførbar kunnskap

De neste tre årene handlet det meste om SeeRRI. Nhien fikk verdifull hjelp av Nordlandsforskning-nestorene Åge Mariussen og Jarle Løvland. NHO Nordland, med nevnte Eivind Sommerseth og Anders Paulsen, var sentrale i arbeidet. Også Liv Rask Sørensen, Dag Bastholm og Vivian Aira fra Nordland fylkeskommune jobbet iherdig med prosjektet. I tillegg ble det danske arbeidsjernet Jens Ørding Hansen rekruttert. Sammen med 12 partnere fra fem land i Europa, utviklet Nhien og co en metodikk som hjelper europeiske regioner å planlegge på en ansvarlig, inkluderende og bærekraftig måte.

– SeeRRI-metoden understreker involveringen av alle relevante aktører og nedtoner politiske uenigheter som kan hindre progresjon, sier Nhien.

– Det handler om å gjøre ting sammen, både å definere utfordringene og utforme en strategi for å løse dem.

SeeRRI var så vellykket at det banet vei for et søsterprosjekt: DigiTeRRI. Dette EU-prosjektet, som varte fra 2020 til 2022, hjalp tradisjonell industri over i den digitale tidsalderen på ansvarlig vis.

– Kunnskapen fra SeeRRI ble brukt i en ny setting og kom til nytte også her, oppsummerer Nhien.

Etter travle år med IAMRRI, SeeRRI og DigiTeRRI var det kanskje på tide med en pause? Selvsagt ikke. Det største prosjektet av dem alle var allerede i gang.

Et tallrikt partnerskap

Gjennom det omfattende samarbeidet med europeiske partnere, hadde nettverket til Nhien Nguyen blitt stort og innholdsrikt. Et sted på veien traff hun en person som jobbet for Gate21, et dansk partnerskap med fokus på grønn omstilling. I 2018 tok han kontakt.

– Han var på jakt etter en koordinator til et stort EU-prosjekt. Vi ønsket å være en del av konsortiet, men ikke ha hovedansvaret, sier Nhien.

Den rette ble til slutt funnet i Tyskland. Sammen med kollega Bjarne Lindeløv dro Nhien til Freiburg for å forhandle budsjett. Det viste seg å være stort, veldig stort.

27 partnere fra seks land i Europa gikk sammen om prosjektet CityLoops, som kunne skilte med en totalramme på 103 millioner kroner. Nordlandsforskning ledet en av arbeidspakkene. Men mens gigantprosjektet gikk mot slutten i 2023, var også Nhiens karriere i Nordlandsforskning over.

– Det var på tide å gå videre. Jeg har lært enormt mye, spesielt siden jeg måtte lære alt fra bunnen av. Nordlandsforskning var mitt første arbeidssted etter doktorgraden. Nå vil jeg prøve noe annet, jeg vil undervise og veilede fremtidens forskere, sier hun.

Og mer skal det bli

Nhien Nguyen har vært avgjørende i Nordlandsforsknings EU-historie, men ikke enestående. Takket være målrettet og strategisk innsats, har flere forskere fått kompetansen som kreves for å blomstre på den europeiske scenen. Det har resultert i prosjekter som Provide, Tipping+, Prep4Blue, FACE-IT og – ikke minst – EmpowerUs der Nordlandsforskning, med Maiken Bjørkan i spissen, er koordinator.

– Nordlandsforskning har nå hatt mange år med suksess i EU og vi har ambisjoner om at 25 prosent av omsetningen skal være internasjonale inntekter i fremtiden, sier Iselin Marstrander.  

– Instituttet er i en helt annen stilling i 2024 enn i 2017 og har flere dyktige forskere som lykkes i EU-konkurransen om forskningsmidler. Nylig fikk vi faktisk finansiering av et nytt EU-prosjekt kalt ArcSolution, og mer skal det bli! lover hun.