Det kommer frem i «Rapport fra Arbeidsverksted om lokal matproduksjon i Salten, nå og i framtiden – muligheter og barrierer». Tidligere i høst samlet forskere fra Nordlandsforskning en bredde av aktører i Saltens lokalmatbransje til arbeidsverksted om lokal matproduksjon og lokale matsystemer.

Representanter fra interesseorganisasjoner og forvaltningen kommunalt og regionalt var på plass. Det var også fiskere, beitenæringer, bær- og grønnsaksbønder og foredlere av lokalmat. Og det viste seg at de aller fleste strever med å tilpasse seg salgssystemene.

– Alle erfarer det samme. Krav om volum og effektivitet går på bekostning av kvalitet og handlingsrommet til å benytte lokale ressurser, sier seniorforsker Camilla Risvoll.

Hun peker på at lokale forhold, som for eksempel topografi og kort vekstsesong, i mange tilfeller gjør volumproduksjon uegnet

– Samtidig har Salten og Nordland et stort potensial når det gjelder matproduksjon. Utmarka her er spesielt egnet for beitedyr, takket være et rikt jordsmonn og plantemangfold, sier Risvoll.

– Og historisk sett har det vært langt flere beitedyr i fjellet enn det er i dag.

Mer lønnsomt å importere

Når lokalmataktørene i Salten ser frem i tid, er de overbevist om at matsikkerhet og beredskap vil bli stadig viktigere. De spår at globale trender som klimaendringer og krig vil tvinge politikerne til å prioritere matberedskap, selvforsyning og klimatilpasning i matproduksjonen. Allerede i dag er et overordnet mål i nasjonal politikk at andelen norskprodusert mat skal økes.

– Men dagens politikk er frikoblet lokale ressurser, sier seniorforsker Bjørn Vidar Vangelsten. – Det er mer lønnsomt å importere, enn å bruke lokale ressurser.

– Ideen har vært å sikre selvforsyningen ved å gjøre norsk landbruk konkurransedyktig internasjonalt. Men det er ikke mulig. Vi har et klima og en og topografi som gjør det umulig å produsere mat like effektivt som for eksempel Tyskland, sier Vangelsten.

Fokus på pris

De strenge kravene til å produsere mest mulig på kortest mulig tid, gjør at lokalmatprodusentene stadig kommer til kort. Mange bruk legges ned. Deltakerne på arbeidsverkstedet løftet fram behovet for strukturelle endringer og at kunnskap om lokalmat, lokale produksjonsmetoder og matkultur i større grad inkluderes når beslutninger tas.

– De som bestemmer i dag kjenner ikke godt nok til lokale forhold og praksiser. Både bønder, fiskere og reineiere har tilpasset sitt virke gjennom kunnskap om landskapet og fjorden, og de vet hvordan man jobber med naturressursgrunnlaget. De innehar viktig kunnskap om lokal matproduksjon som vil være viktig for vår beredskap og matsikkerhet i fremtiden, sier Risvoll.

 – Lokalmatprodusentene ønsker en matpolitikk som gir bedre økonomiske rammebetingelser og lønnsvekst for produsenter, basert på en bærekraftig produksjon som ikke først og fremst har fokus på volum, men på en tilpasset bruk av lokale ressurser, sier hun.

Et annet fokus som rammer lokalmatbransjen, er bunnlinja på kassalappen. Siden lokalmat er dyrere å produsere, blir prisen høyere enn masseproduserte matvarer. Når renta går opp og prisveksten setter inn, er konsekvensene knallharde.

– Når folk får dårligere råd, er lokalmat det første de slutter å kjøpe, sier Vangelsten.

– I dag er det veldig sårbart å være lokalmatprodusent. Fokuset til dagligvarekjedene er nesten utelukkende på pris og det er skapt en myte om at mat er så dyrt i Norge. Det er det ikke, vi bruker en ganske lav andel av lønna vår på mat, sier Vangelsten.

Pensum i skolen

Det er både et håp og en forventing blant matprodusentene at kunnskapen om mat og matproduksjon øker i befolkningen.

– De ønsker fokus på bruk av norsk mat og betydningen av å velge norske produkter i sesong. Dette er viktig som en motsats til hvordan matvarekjedene markedsfører og vektlegger pris framfor kvalitet og den naturlige årssyklusen, sier Risvoll.

– Mange ønsker at kunnskap om mat i større grad blir pensum i skolen, slik at barn og unge i dag forstår hvor maten kommer fra og hvorfor det er viktig å ha matproduksjon i nord. Elevene er jo de som skal bestemme i fremtiden, sier hun.