Torsdag 9. november diskuteres fremtidens økonomi på Mo. Nordlandsforskning og Nord universitet arrangerer på nytt debattkonseptet Lytring på Park 22 Byscena. Og hvilken by er bedre egnet for diskusjonen om økonomisk vekst enn Mo i Rana? Debattantene skal finne om ut om vi fremdeles bør ha vekst som prinsipp eller om nedskalering og mindre kjøpekraft nå er den riktige veien å gå.

Seniorforsker ved Nordlandsforskning, Bjørn Vidar Vangelsten, er ikke i tvil.

– Siden begynnelsen av 1900-tallet har verdensøkonomien vokst seg 30 ganger større. Et par, tre prosent i året høres uskyldig ut, men på 60 år blir økonomien seks ganger større, på 120 år blir den 35 ganger større, sier han.

– Om vi ikke klarer å frakoble vekst fra økt bruk av materielle ressurser og energi, vil en slik vekst bli helt katastrofal for kloden.

Nye måter å måle velstand

Vangelsten får støtte av systemøkonom Marie Storli i Æra Innovation. Hun er tilhenger av konseptet "degrowth", eller "nedvekst" på godt norsk.

– Nedvekst handler om å redusere bruken av materialer og energi. I et nedvekstperspektiv bør politikken kvitte seg med målet om økonomisk vekst og finne andre måter å måle fremgang på enn brutto nasjonalprodukt, sier Storli.

Brutto nasjonalprodukt (BNP) er et mål på samlet økonomisk aktivitet i et land, og uttrykker den økonomiske merverdien som tjenes opp gjennom produksjon av varer og tjenester. BNP brukes som mål på tilstanden og utviklingen til et lands økonomi.

– Mange mener at vekst i BNP er målet og dette prinsippet er innbakt i norsk politikk. Men at BNP vokser trenger ikke å være en god ting. Om et tankskip går på grunn og forårsaker en oljekatastrofe langs norskekysten, vil det kreve masse ressurser å rydde opp og dette arbeidet vil gi en økning i BNP, påpeker Storli.

– Kanskje finnes det bedre måter å måle velstand på enn BNP. Kanskje er det mer fruktbart å se på ting som utviklingen i forventet levealder og andre indikatorer som sier noe om hvordan det er å leve i Norge, i stedet for å tro at alt lar seg oppsummere i ett enkelt tall.

Ikke nødvendig med nedvekst

Rune Dahl Fitjar er professor ved Senter for innovasjonsforskning i Stavanger. I motsetning til Vangelsten og Storli gir han fortsatt økonomisk vekst tommelen opp.

– Mitt hovedpoeng er at vekst i økonomien primært skjer gjennom kvalitative endringer, ikke kvantitative, sier Dahl Fitjar.

– Det betyr at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom vekst og ressursbruk og miljøavtrykk. Bærekraftig vekst forutsetter at kvaliteten på det som produseres blir bedre og dermed fører til positiv utvikling i levestandard

Innovasjonsforskeren tror ikke nedgang i levestandard er nødvendig for å berge planeten.

– Jeg er enig i at vi må snu klimaendringene som kommer, men det kan vi gjøre gjennom å jobbe på en annen måte, ikke ved å gå tilbake til et mer primitivt samfunn, sier Dahl Fitjar.

– De fleste tror at vekst betyr mer ressursbruk og produksjon av flere ting. Slik trenger det ikke å være. Vi kan øke levestandarden uten å gjøre klimaavtrykket større, gjennom å forbruke immaterielle ting som kultur, mat, drikke og digitale tjenester.

Både Rune Dahl Fitjar, Marie Storli og Bjørn Vidar Vangelsten sitter i debattpanelet 9. november. Der får de selskap av Kim Andre Åsheim fra Mo industripark. Debatten ledes av Peter Eide Walseth.