Nordlandsforskning i vekst
I tråd med egne mål er Norges eneste samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt med eierskap i nord, i ferd med å vokse seg større og mer robust.
Forskningsbransjen er tøff. Signalene fra beslutningstakerne i hovedstaden har lenge vært de samme: overlevelse krever størrelse. Nordlandsforsknings styre har derfor lagt en offensiv vekststrategi, som nå bærer frukter.
– Vi ansatte hele ti nye kollegaer i fjor, og selv om vi også sa farvel til noen, er veksten betydelig, sier administrerende direktør Iselin Marstrander, som nylig har fått årsmeldingen for 2022 godkjent av styret.
– Rekrutteringen har tilført oss spennende kompetanse som er relevant for samfunnsutfordringene vi står i og dette gjør oss godt rustet for fremtiden, sier hun.
Nordlandsforskning er da heller ikke ferdig med å utvide staben. Også i år vil det bli ansatt en rekke nye forskere.
– I 2023 er det behov for å utvikle organisasjonen ytterligere. Til høsten vil vi etablere fire forskningsgrupper mot dagens tre, som tematisk vil møte behov i samfunnet og være relevant for nødvendig kunnskapsbygging, sier Marstrander.
Nytt godt EU-år
De siste årene har et viktig mål vært å styrke instituttets tilstedeværelse også utenfor Bodø. Avdelingskontorene i Svolvær og Mo i Rana har virkelig fått et løft. I Lofoten har antall ansatte økt fra to til seks, mens kollegiet på Helgeland nå teller fem forskere, en radikal endring for Maiken Bjørkan, som lenge var ensom vaktpost i området.
– Det er viktig for oss å være tett på regionale utviklingsbehov og regionale nettverk, understreker Marstrander.
Men Nordlandsforskning har også blikket rettet utover både regionale og nasjonale grenser. Med åtte pågående EU prosjekter i 2022 og over ti prosent av inntektene i Euro, er instituttet blant de beste i sin klasse.
– Vi er svært fornøyde med å ha sikret oss to nye EU-prosjekter i 2022, og i ett av disse prosjektene er vi koordinator, sier Marstrander.
Publiserer flittig
Nordlandsforskning hadde 100 pågående prosjekter i 2022 og en brutto omsetning på drøye 57 millioner kroner, opp fra 47,9 millioner kroner året før. Styret er fornøyd med et positivt driftsresultat på drøye 173.000 kroner.
– Det er også gledelig å se at publikasjonsnivået er så høyt, selv med så stor prosjektinnsats og mange nye medarbeidere, sier Marstrander.
1 publikasjonspoeng pr forskerårsverk ble fasiten for fjoråret, noe som er mer enn tilstrekkelig for å oppfylle Forskningsrådets forventninger til instituttene.
Konklusjonen på årsmeldingen er at Nordlandsforsknings ansatte har god kompetanse, instituttet har godt omdømme, det er god prosjekttilgang og dessuten god økonomi. Fremtiden ser altså ikke så verst ut, med utkikkspunkt fra direktørens kontor i Bodø.
– Vi er inne i en veldig spennende periode for Nordlandsforskning. Jeg ønsker å takke alle de ansatte for en flott innsats i 2022 og gleder meg til videre utvikling i årene som kommer, sier Marstrander.