En godværsdag i august kom Eggebø hjem fra en telttur på Seines. Hun sjekket e-posten og sperret opp øynene da UK House of Lords Justice and Home Affairs Committee tilsynelatende hadde kontaktet henne.

– Jeg trodde det var en feil, men ved nærmere ettersyn viste det seg at forespørselen var ekte nok.

Komiteen skulle diskutere familieinnvandring og ønsket perspektiver fra andre land. Eggebø var en av tre forskere på lista.

– Akkurat hvordan de har funnet meg, aner jeg ikke. Men noen invitasjoner er man bare nødt til å si ja til.

Internasjonal anerkjennelse

At britene oppdaget Helga Eggebø under jakten på en passende ekspert, er kanskje ikke så rart tross alt. I perioden 2008-2012 skrev hun en doktoravhandling om regulering av familieinnvandring til Norge. Artikkelen «A Real Marriage? Applying for Marriage Migration to Norway» er godt kjent i fagfeltet. Og rapporten «Family migration and integration: a literature review» er skrevet på et språk det engelske parlamentet kan forstå.

Hvordan det nå enn henger sammen, synes forskeren det er stas å bli lagt merke til utenfor Norge.

– Det er en anerkjennelse av at det faglige arbeidet faktisk rekker over landegrensene, sier Eggebø.

– Om jeg ble innkalt som ekspert til Stortinget, ville jeg nok ikke blitt så overrasket, men jeg har aldri forestilt meg eller hatt ambisjoner om å melde noe til demokratiske organ i andre land.

Akademisk adrenalinrush

Så hvordan foregikk egentlig seansen? Det første som skjedde, var at Eggebø fikk tilsendt ni spørsmål på forhånd. Dronningens død førte til at forskeren fikk god tid til å gruble over svarene, siden møtet i komiteen ble utsatt en måned.

Reiseveien var kort. Eggebø deltok via Zoom fra sitt eget kontor.

– Et par av medlemmene deltok også digitalt, mens resten satt i et felles rom. På min skjerm så jeg bare møtelederen og de to som deltok digitalt, forteller hun.

– Så gikk vi gjennom de ni spørsmålene et etter et, i omtrent en time og tre kvarter. Jeg fikk tildelt en tredel av svartiden og føler at jeg fikk sagt det jeg hadde forberedt.

Og så var det hele over.

– Møtet var spennende og kjekt mens det pågikk. Det de andre snakket om var delvis ukjent for meg, så jeg lærte en del nytt, sier Eggebø.

– Opplevelsen minnet litt om en disputas. Jeg var nervøs og urolig i forkant, men konsentrert og skjerpet underveis. En vil jo helst opptre som en kvalifisert fagperson. Etterpå fikk jeg et aldri så lite adrenalinrush.