Nordlandsforskning er på forskerjakt og vil gjerne ansette flere nye kolleger.

Langeland hadde sin første arbeidsdag på hovedkontoret i Bodø i september. Der ble han tatt godt imot.

– Nordlandsforskning er en veldig imøtekommende institusjon for nyansatte. Det er lett å komme i prat med folk og lav terskel for å delta på aktiviteter og prosjekter, sier han.

– Denne åpenheten satte jeg pris på med det samme. Instituttet er tydelig interessert i å få folk med på laget. Jeg følte meg velkommen.

Søker trommis

Langeland var etablert forsker da han tok spranget fra KUN i Steigen til Nordlandsforskning i Bodø. Han hadde allerede samarbeidet med forskere på instituttet.

– Jeg kjente til det sterke fagmiljøet og de viktige prosjektene som er gjort her. Det er en takknemlig jobb å få bruke og videreutvikle kompetansen som allerede finnes på huset.

– Jeg fikk dessuten støtte til å drive med mitt eget interessefelt, både fra forskningsleder og direktør. Det setter jeg veldig pris på.

Langeland legger ikke skjul på at det i perioder er nok å gjøre, men anbefaler absolutt eventyrlystne forskere å søke jobb ved Nordlandsforskning.

– Da får du fast jobb på et utrolig interessant sted. Vi har til og med husband, men mangler trommis, så jeg håper det finnes noen med den kompetansen blant søkerne. 

Topptur som fredagskos

Nordlandsforskning har ikke bare kontor i Bodø, men også i Mo i Rana og Svolvær. Anna Sveinsdóttir gikk rett fra postdoc i USA til forskerjobb i Lofoten.

– Jeg ønsket å jobbe kun med forskning, ikke undervisning, så da var et forskningsinstitutt perfekt for meg, sier islendingen.

Sveinsdóttir gikk folkehøgskole i Lofoten i 2008/2009 og visste derfor hva hun gikk til. Og det er ikke bare naturen hun setter pris på.

– Lofoten er fullt av spennende mennesker med store ambisjoner. Folk satser og er villige til å walk the walk, sier hun.

Nordlandsforsknings Lofoten-kontor er lite, men i vekst. To ansatte har i løpet av 2021 blitt til fem og flere skal det bli. Snart flytter gjengen inn i splitter nye kontorer på Kraftholmen, sammen med andre interessante aktører.

– Arbeidsmiljøet vårt er utrolig trivelig. Vi har hatt topptur som fredagskos og starter alltid mandagsmorgen med en tur på kafé, sier Sveinsdóttir, som innrømmer at overgangen fra postdoc til forsker har vært heftig.

– Fra å jobbe med et prosjekt i over to år, må jeg nå sjonglere flere prosjekter samtidig. Det er utfordrende å sette seg inn i masse nye ting, men kjempespennende.

God balanse

Sveinsdóttir er altså fra Island og føyer seg dermed inn i rekken av internasjonale ansatte ved Nordlandsforskning.

– Jeg synes norske arbeidsforhold er tiltrekkende. Her er det balanse mellom jobb og fritid, man har rettigheter og fagforeninger, og pensjonsordningene er gode. Dette er veldig tiltrekkende når man har bodd i USA, sier hun.

– Og hvis man er glad i friluftsliv slik som meg, kan man neppe finne en bedre plass enn Lofoten.