I begynnelsen av 20-årene bodde den fremtidige nordlandsforskeren Suyash Jolly sør i India, der temperaturer på 45 varmegrader ikke er uvanlig. Men Suyash var ikke som indere flest. Han lengtet nordover, mot kulde og mørke.

Og etter en rekke av det han selv kaller lykketreff, fikk han rikelig av begge deler.

Likevel, Norge lot vente på seg.

– Jeg studerte produktutvikling og produksjon og ble interessert i pantesystem for plastflasker. Hvordan kunne et slikt system fungere i India? På den tiden var det bare Norge som hadde forsket på temaet, så jeg kontaktet noen forskere ved NTNU og fikk informasjon fra dem, forteller Suyash.

– Etter fullført bachelorgrad søkte jeg om studieplass på NTNU. Jeg fikk avslag og havnet i stedet i Eindhoven i Nederland.  

Forført av Svalbard

I Eindhoven fullførte Suyash både master og PhD. I forbindelse med mastergraden skrev Suyash en artikkel om ulike forretningsmodeller for solenergi i et India i kjapp utvikling.

– Det var den første artikkelen jeg noen gang skrev og jeg var naturlig nok svært uerfaren i gamet. Men jeg må ha gjort noe rett, for dette er fremdeles den artikkelen som er mest lest og sitert av alle de jeg har skrevet, sier Suyash.

Under arbeidet med doktorgraden, gjorde Suyash og en kompis noe som sjokkerte kollegene i Eindhoven.

De dro til Svalbard.

– Det var i april. Vi ante ikke hva som ventet oss og kom i joggesko og sommerjakker.

Ikke alt forløp knirkefritt. En avtale gikk i vasken fordi klokka til Suyash frøs i hjel i Svalbard-kulda og den evige sola gjorde at de to kompisene ikke ante hvilken tid på døgnet det var.

Men Suyash var frelst.

– Det var ekstremt vakkert, jeg hadde aldri sett noe lignende i hele mitt liv.

En annen planet

I 2013 reiste Suyash til Island. Og i 2014 bestemte han seg for å reise alene til Grønland midt på vinteren. Det var da ambassaden i København trodde han køddet med dem.

Men Suyash mente alvor og fikk en ny opplevelse for livet.

– Jeg nådde helt til iskanten på verdens største bre. Det var som å lande på en annen planet.

I 2015 prøvde Suyash hundekjøring for første gang, i Lappland i Nord-Finland. I 2016 derimot, arrangerte han den største PhD-festen i historien til Eindhoven University of Technology, sammen med en kompis som hadde startet og fullført doktorgraden samtidig.

Festen var bra, men markerte også slutten på tiden i Eindhoven. Det var på tide å røre på seg.

Endelig nord

– Igjen søkte jeg jobb i Norge, men denne gangen havnet jeg i Stockholm, forteller Suyash.  

Et par år senere gikk ferden videre til Svedala, på den skånske bygda. På en av sine mange reiser, gikk turen til Reine i Lofoten. Men på vei tilbake ble det en halvtimes stopp i en by ved navn Bodø.

– Jeg hadde aldri hørt om stedet før, men da jeg lette etter en ny jobb, dukket Bodø opp igjen.

Nordlandsforskning ansatte den evnerike inderen og endelig kunne Suyash flytte nord for polarsirkelen.

– Mange liker sol og varme, men jeg foretrekker kulde og mørke. Noen av mine venner og kolleger har sagt at jeg neppe blir fornøyd før jeg får jobb på Nordpolen.