Kvinnedagen 2021 setter fokus på kvinnelige ledere og Ragnhild kan i år feire femårsjubileum som forskningsleder for velferdsgruppa ved Nordlandsforskning. Sitatet i ingressen handler om et turfølge, men for Ragnhild er filosofien overførbar til å være leder i forskningsverdenen.

– Å være den største og sterkeste som går forrest, er én måte å være leder på, men det er ikke min måte. Det er lettere å se hvordan folk har det og bistå hvis en går sammen, gjerne bak. Det handler om å gjøre andre god og legge til rette slik at gruppa og en enkelte får ut det beste.

Ragnhilds holdning til ledelse er farget av et liv med lange og barske ekspedisjoner både på Svalbard og Grønland. Hun har gått Norge på langs og besteget både Elbrus og Mount Blanc. Men det var idretten som vekket ledelsesengasjementet.

Ønsket endring

– Jeg var en aktiv friidrettsutøver i IK Tjalve helt fra jeg var liten. Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet, da det var en tydelig kvinnebevegelse i norsk idrett, sier Ragnhild.

Likestilling i idretten ble satt på agendaen. Og ungdommen skulle ha medbestemmelsesrett over egen idrett. Ragnhild var med i ungdomskomiteen i Oslo idrettskrets fra hun var 15 år gammel. Hun var en av grunnleggerne av ungdomskomiteen i Norges Friidrettsforbund da hun var 17 og ble valgt inn i styret i Norges Friidrettsforbund da hun var 19.

– Jeg og flere følte at idretten ble styrt på de voksnes premisser. Jeg ønsket endring og derfor ville jeg engasjere meg og være med på å bestemme, sier Ragnhild.

Selv om den 16 år gamle jenta måtte tåle enkelte grisevitser fra menn i 60-årene, følte hun likevel at veien i stor grad var brøytet av andre. Tjalve hadde allerede hatt sin første kvinnelige formann, og friidrettsforbundet fikk sin førte sin første kvinnelige leder i 1997.

– Jeg følte alt i alt at jeg ble tatt godt imot og at jeg har fått mange muligheter. Jeg følte at det nyttet å engasjere seg.

Interessert i folk

I 2011 kom Ragnhild til Bodø og Nordlandsforskning. Da forskningslederstillingen ble ledig i 2016, søkte hun og fikk jobben.

– Jeg så at det lå muligheter til å utvikle Nordlandsforskning innenfor veldferdsforskning, sier hun.

–  Å ta en slik lederposisjon gir en annen mulighet for å gjøre noe utover sin egen forskning. Jeg får utløp for engasjementet mitt og lysten til å få til noe. Jeg synes det er gøy å jobbe med folk, snakke med folk og utvikle folk.

Så hva med likestillingen på Nordlandsforskning? Kvinnedagen er en god anledning til å gjøre opp status.

– Jeg opplever av vi har ansatte med høyt bevissthetsnivå rundt disse spørsmålene. Vi behandler folk likt og gir like muligheter uavhengig av kjønn, sier forskningslederen.

– Likevel, selv om utviklingen i akademia går i riktig retning, finnes det strukturelle forhold vi må jobbe med og som ubevisst holdes i live både av kvinner og menn. Å være bevisst på det ubevisste er en utfordring for oss alle.