Gapet mellom hva vi vet om klimaendringene og hva vi gjør, øker. Nå skal forskerne prøve å finne ut hva som skal til

for at vi tar grep.

- I dag har vi mer kunnskap om klimaendringene, men gjør mindre for å unngå dem. Målet er at gapet skal minskes, sier forskningsleder Grete K. Hovelsrud i Nordlandsforskning.

Nordlandsforskning har fått ti millioner kroner fra Forskningsrådets klimasatsing KLIMAFORSK, som er en forlengelse av NORKLIMA-programmet.

Ser på primærnæringene

Hovelsrud leder det ene prosjektet: Primærnæringer, klimaendringer og omstilling.  Der skal forskerne studere hva

Grete K. Hovelsrud

som hindrer klimaomstilling i landbruk, fiske, fiskeoppdrett og reindrift.

 - I dag vet vi ikke hva som skal til for at vi legger om samfunnet for å hindre og bremse klimaendringer, sier hun. De siste klimarapportene til FN viser med all tydelighet at framtidige klimaendringer krever omstilling av samfunnet.

 - Vi må ha tre tanker i hodet samtidig: utslippsreduksjon, klimatilpasning og omstilling, sier Hovelsrud.  Hun forklarer tilpasning som reaksjon på klimaendringer -  som å legge om veier på grunn av større rasfare eller bygge hus lenger unna elver på grunn av flomfare.

Å bremse klimaendring

Mens omstilling er å gjøre noe med årsaken til klimaendringene. Det krever upopulære politiske avgjørelser som for

Forskerne vil se nærmere på nasjonal sektor, interesseorganisasjoner og  yrkesutøverne selv innenfor reindrift, fiske, fiskeoppdrett og landbruk. Foto: Lawrence Hislop

eksempel rushtidsavgift. Det dreier seg altså om å legge om samfunnet slik at vi bruker mindre CO2 og dermed hindrer eller bremser klimaendringer, sier Hovelsrud.

Men situasjonen er altså at selv om vi vet hvilke klimaendringer vi har og hva vi har i vente, så gjør vi lite.

- Manglende handling skyldes manglende politisk vilje. Men i bunnen ligger folks opplevelse av risiko. Hvis de ikke ser på klimaendringene som et problem, vil de heller ikke ha handling.

Leter etter årsaken

For å finne proppene i systemet, skal forskerne se på nasjonal sektor, interesseorganisasjoner og yrkesutøverne selv innenfor primærnæringene.

- Vi ønsker å studere hvordan verdiene, holdningene, kunnskapsflyten og aksepten for klimapolitikk er på disse tre nivåene, og hvordan kunnskapen flyter mellom dem. Det kan hende at samfunnet er organisert slik at det hindrer omstilling, kanskje vi må tenke mer på tvers av sektorer, sier Grete K. Hovelsrud. Svaret håper hun å ha når prosjektet avsluttes om fire år.

Endringer i breene gir noen av de klareste indikasjonene på klimaforandringer.Foto: Lawrence Hislop

Skred og ras

I tillegg til dette prosjektet er  Nordlandforskning med på enda ett i KLIMAFORSK-programmet. I ACHILLES-prosjektet studerer forskerne klimautfordringer som skred og ras.

- Vi skal se på om samfunnet er rustet til å møte disse utfordringene og hvordan de påvirker velferd og næringsliv, sier Hovelsrud. Det er Transportøkonomisk Institutt som leder dette prosjektet. Nordlandsforskning har fått 2,7 millioner til sin del.

Nordlandsforskning har fått 7,5 millioner kroner til prosjektet, som går over fire år.
De samarbeider med Vestlandsforskning, Cicero – Senter for klimaforskning, Meteorologisk institutt, Universitetet i Oulu, Finland, og Kings College i London. 

Forskningsrådet lyste ut 135 millioner kroner i programmet KLIMAFORSK, en forlengelse av NORKLIMA. Det kom inn 133 søknader, 16 fikk tildeling. Nordlandsforskning leder altså ett av dem (PITCH), og er med på ett til : ACHILLES (Arctic climate change induced hazards and social transformations for Upholding local livelihoods, safety and well-being).

Henvisningsbildet er tatt av Lawrence Hislop.