Nordland har en skjev kjønnsbalanse i de fleste kommunene. Det er færre kvinner i viktige funksjoner i samfunnet:  færre i lokalpolitikken, færre gründere, færre toppledere og færre kvinnelige arbeidstakere blant innvandrere. Fylkeskommunenes kvinnesatsing ble utviklet som et svar på disse utfordringene og satsingen har pågått siden starten av 2000-tallet.

Forskerne Ann Kristin Eide og Merete Kvamme Fabritius har intervjuet aktører har hatt erfaring med de ulike ordningene som Nordland fylkeskommune har iverksatt. Kvinnemillionen, nærings- og nykomlingsprisen, og tilrettelegging for kvinnerettede tiltak som f.eks. kvinnekonferanser, er noen av tiltakene de har sett på.

Har hatt effekt – nær problemene

- Det er ikke tvil om at satsingen har hatt effekt, det er laget flere kvinnekonferanser og små og store prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført. Kvinnekonferansene kan blant annet gi effekt gjennom å hjelpe kvinner med å skaffe seg et nettverk, kunnskap, og integrere innvandrerkvinner, forklarer Fabritius.
 

Merete Kvamme Fabritius.

En av arrangørene som forskerne har snakket med sier at det er behov for flere gründere i Nordland, og at det fortsatt er et ganske sterkt mannsdominert nettverk.

"Det er viktig å ha slike arenaer, fordi det er tungt å være gründer, ensomt og utfordrende. Mens gutte-/mannenettverkene har eksistert i mange tusen år…"

- En del av kvinnesatsingen er jo også å fremme trivsel for kvinner i Nordland, og gjøre Nordland til en god plass å bo. Og her kan prosjekt som opplæring av innvandrerkvinner, ulike tiltak rette mot eldre kvinner, nevnes som trivselsfremmende for kvinner, sier Fabritius.

- Mange vi har snakket med har oppdaget og står veldig nær ulike problemer i lokalsamfunnet som kanskje det offentlige skulle gjort noe med. Og det kan starte med et prosjekt, men videreføres av kommunen.

-Kvinnesatsingen er bra, men…

Forskerne skriver at ambivalens er en fellesnevner for mange av de som er intervjuet. Blant de som hadde vunnet prisen Nærings- og nykomlingsprisen fant forskerne den største ambivalensen om kvinnerettede tiltak, selv om de var tydelige på at prisen har betydd mye for dem. En som er intervjuet mener at det at prisen er spesielt for kvinner, gjør den mindre verdt.
 

Evalueringen.

Antallet prosjekter som er gjennomført i denne perioden, viser at det ikke er mangel på behov for eller ideer til ulike prosjekter. Flere av de intervjuede etterlyser imidlertid mer tydelighet i satsingen og forskerne selv påpeker at NFK må finne hvem man ønsker å nå, hvorfor og på hvilke måter?

Faktor x og materialtretthet

Prosjektleder Ann Kristin Eide sier det er vanskelig å tallfeste effekten denne satsingen har hatt. Derimot er hun svært tydelig på spørsmålet om det ikke er unødvendig med satsing kvinner og likestilling.

- Kjønnsproblematikken er langt fra død! Som ei vi snakket med i datainnsamlingen er det en faktor x når det kommer til kjønn. Men vi er nødt til å aktualisere og revitalisere arbeidet med likestilling. Vi kan si at det virker som det finnes en "materialtretthet" når det kommer til likestilling og kvinner. Folk møter ikke opp på møter med dette som tema, det kan virke som folk er lei likestilling. Men det er en illusjon at vi har likestilling i dag, understreker Eide.

En av de som ble intervjuet, "Marit", forteller om faktor x, hun trodde det i utgangspunktet var likestilling i Norge:

"… Og så oppdaget jeg når jeg var 35, og hadde gjort karriere i et mannsdominert miljø, at her er det en faktor x. Til å begynne med sa jeg til meg selv at det var fordi jeg hadde så lite erfaring og var så ung og overivrig, entusiastisk og sånn. Så oppdaget jeg, nei, jeg har ikke lite erfaring nei, jeg er ikke overivrig. Det er en faktor x. Jeg er ikke mørk i huden, men jeg er kvinne, og må smøre litt tykkere på, må oftere legge mine synspunkt kloss opp til en betydningsfull mann som kan snakke litt for meg..."

Eide foreslår at man i støtteordninger heller tar utgangspunkt i konkrete problemstillinger, men er klar på at diskusjonen rundt likestilling må holdes varm.
- Faktor x er høyst reell!

Les hele notatet om evalueringen: Tennvæske? En evaluering av kvinnesatsingen i Nordland fylkeskommune.

-----------

I etterkant av at denne artikkelen ble skrevet har Avisa Nordland skrevet et "Apropos" med grunnlag i denne evalueringen.

Her så forskerne seg nødt til å komme med en presisering:

Nordlandsforskning har publisert en evaluering av kvinnesatsingen i Nordland. Vi har blant annet sett på hvordan saksbehandlingen har vært organisert, og på aktiviteter som har vært igangsatt basert på tilskudd fra ordningen. En av konklusjonene våre er at tilskuddsordningene har muliggjort aktiviteter og entreprenørskap i kommunene, som ikke ville foregått uten. Vi konkluderer også med, at søknadsprosessene og saksbehandlingen bør legges til rette ut fra hvilke grupper mennesker man ønsker å nå. Studien har ikke sett på likestilling som fenomen, verken i Norge generelt eller Nord-Norge spesielt. Notatet uttaler seg da heller ikke om dette.

På nettsidene til Nordlandsforskning var forskerne intervjuet i forbindelse med ferdigstillelsen av evalueringen, og ble bedt om å reflektere omkring likestilling i samfunnet. Svarene er knyttet til generell forskning på feltet, det brede kunnskapsgrunnlaget som i utgangspunktet penslet ut de utfordringene kvinnesatsingen har vært svar på. Det er uheldig at en journalist i Avisa Nordland lar leserne få en oppfatning av at refleksjonene i intervjuet er knyttet direkte til resultatene i evalueringen. Dette gir et feil bilde som vi ikke ønsker blir stående uimotsagt.