Nordlandsforsknings unge forsker, Christian Lo, pekte på flere årsaker til at politikere oppfatter det som tøffere å være lokalpolitiker nå enn før.
- Sakene nå er mer sammensatte og vanskeligere og det er flere formaliserte samarbeid mellom kommunene som gjør det vanskelig for politikeren å vite hvordan man kan påvirke, forklarer Lo.

- Også forståelse av den politiske rollen har endra seg. Snarere enn en forskyvning av makt mellom politikere og administrasjon, understreker Lo at det finner sted en individualisering av makten.

Hav av nettverk

Lo refererte John Barnes som studerte lokaldemokratiet i Bremnes på 1950-tallet (nå Bømlo kommune). Det han fant der var et hav av ulike nettverk. Folk var engasjert på kryss og tvers i organisasjoner, foreninger, nettverk og komiteer som utgjorde lokaldemokratiet. Barnes så ingen overordnet ledelse, men et bredt system av demokratisk styring med fokus på å oppnå konsensus og god stemning.

- Mo i Rana – ikke utopia, men noe bedre!

Lo fortalte videre om George Park, en sosialantropolog fra USA, som studerte Mo i Rana i flere omganger. Det han fant der var en bred deltakelse og en stor vilje til å delta, og var imponert både etter feltarbeid på 50, 70og 90-tallet, og kom med utsagnet over. Hans konklusjon etter et 50-år langt studie, var at norsk lokaldemokrati var kjennetegnet av bred deltagelse og stor vilje til å ta på seg ansvar for styringen av eget samfunn.

Unge krefter – ikke verre enn før

Representant i Ungdommens fylkesting, Marija Håkonsen Milovanovic, synes Sannas historie er skremmende.

- Det er jo ingen som har lyst til å bli hetset, og særlig ikke når det går på person og ikke sak, sier Milovanovic.

Milovanovic poengterte videre av det er interessant å jobbe med flinke folk i fylkestinget og at det er viktig å få fram ungdoms synspunkt.

På spørsmål om ungdom nå er for selvopptatt til å delta i lokalpolitikk, mente Milovanovic at dette nok ikke er annerledes enn tidligere, det er bare mer synlig gjennom sosiale medier enn tidligere.

Fiskeri – folk, forskere og finans

Neste Lytring finner sted under Forskningsdagene den 24. september kl. 19-20.30 og da er temaet “Fiskeri - folk, forskere og finans”. Hvordan teller forskerne fisken under vann, og hvordan lages en fiskekvote? Hvem eier egentlig fisken, og hvorfor selges den ikke på kaia? Vi møter fiskere, forskere og finansnæringen.

Nordlandsforskning og Universitetet i Nordland inviterer til Lytring – arena for forskningsformidling og refleksjon. Vi lover fersk kunnskap og nye perspektiver på aktuelle samfunnsspørsmål. Lytring finner sted hver måned utover høsten, i Stormen bibliotek.