- Vi må derfor planlegge for tiden etter olja, uansett hvilket standpunkt man har i spørsmålet, sier Dale.

Lytringen torsdag 22. oktober var også lansering av et spesialnummer av det populærvitenskapelige tidsskriftet Ottar, hvor Dale er hefteredaktør, med tittelen ”Nord-Norge etter oljen: fornyet eller forlatt?”

Trenger oljenæringa Nord-Norge, eller er det Nord-Norge som trenger oljen?
- Faktum er at Nord-Norge, i følge NAV, trenger over 2400 kvalifiserte arbeidstakere. Vi må derfor skille mellom det å skulle redde arbeidsplasser og det å ta vare på og gi arbeidstakere muligheter, forteller Dale.

I 2014 var det et oljeprisfall som gjorde at klimaprat ble stuerent overalt.

- Norsk olje og gass skriver på Facebook at: «Norge bør ikke være det første landet til å slutte å produsere olje. Vi bør være det siste.» Argumentet er altså at vi som har tjent oss rike på olje fremdeles skal gis muligheten til å bli enda rikere, mens andre må avstå. Det ville blitt tungt for miljøvernministeren å ta et slikt standpunkt med til klimaforhandlingene i Paris, sier Dale.

Interesserte i temaet.

Industri for det grønne skiftet

Ivar Hartviksen, informasjonssjef ved Mo Industripark, forteller om hvordan Nordlandsindustrien kan møte framtidige behov, i en tid etter olja. Nordlandsindustrien har et stort potensiale for å bruke lokale ressurser og produsere blant annet solceller, stål, aluminium og silisium. Alt dette er det mye av i nord og nødvendig for å få til det grønne skiftet, sier Hartviksen.

- Vi har sovet i timen når det gjelder rammevilkår for andre næringer, sier Frode Bjørgo, stipendiat ved Universitetet i Nordland. Ventetida gjør at andre valg blokkeres.

- Vi har ikke tenkt på så mange andre ting enn olje, og nå er det på tide, understreker Dale.

I panelet sitter også Mona Fagerås, fylkesråd for næring i Nordland som framholder at Nordland har flere bein å stå på.
- Selv om det satses mye på samferdsel i landsdelen, så er det ikke langs riksveien at det slaktes laks. Infrastruktur til hele Nordland er viktig.

Pen industri?

- Det har vært behagelig med en pengemaskin ute i havet, vi har ikke sett den og ikke trengt å forholde oss til den rent visuelt. Nå må vi ruste opp den landbaserte industrien/næringene og det betyr at vi må tåle inngripen i naturen – om det skal utvikles, kan ikke alt stå uberørt, understreker Bjørgo.

Hartviksen mener at den energien som blir laget i Nordland bør bli brukt i Nordland, framfor å bli transportert vekk.

- Vi har en ren industri. Fotavtrykket til å produsere armeringsstål på Mo er halvparten av fotavtrykket til det som blir produsert i Europa, og 1/10 del av kinesiskprodusert armeringsstål. Hvordan ting blir laga bør dermed med i regnestykket når materialer skal anskaffes.

Mineralet bauksitt smeltes om for å lage aluminium. Dette importeres i dag fra Sør-Amerika, men det er påvist at det finnes mye bauksitt i norske berg, kanskje noe å gjøre noe med?

- Bildet av den uberørte naturen som det beste, og alle spor etter menneskelig aktivitet som ødeleggelse, må opp til vurdering, sier Dale.

- Ja, vi må kanskje finne tilbake til den stoltheten over industri, og noen vassdrag i rør, kommenterer Bjørgo.

Utdanning og kompetanse

Gode planer løser mange problemer forteller Fagerås, som også vektlegger viktigheten av utdanning og å ta vare på, og å gi lærlingeplass til dem som trenger det.
- En ordning hvor skoletrøtt ungdom kunne delta i arbeidslivet hadde vært en god løsning. Å delta i arbeidslivet gir også kompetanse.

Flere i panelet snakker om at alle trenger ikke høyere utdanning, og at det er viktig med fagoperatører og folk med fagbrev.

Stein Sneve ledet samtalen.

Neste Lytring i Stormen er 10. desember hvor temaet er idrett, ungdom og folkehelse. Følg med på Nordlandsforskning på Facebook for mer informasjon.