Da møtte ett dusin forskere fra Nordlandsforskning næringsliv, offentlig sektor og andre aktører i Lofoten. Tema for dagen var hvordan vi sammen kan få mer kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter som finnes i regionen – kunnskap som kan bidra til videre vekst og verdiskaping.

- Vår visjon er å levere kunnskap der hvor framtiden formes, og det betyr at vi er opptatt av å levere forskningsresultater som er så nyttige at de bidrar til endring av politikkutforming, valg av strategi og løsninger, og påvirker beslutninger om rammevilkår, innledet adm. direktør ved Nordlandsforskning, Iselin Marstrander.

Forskning og kunnskap skal være relevant og nyttig – derfor er det viktig å ta utgangspunkt i hverdagen til aktørene i privat og offentlig sektor.

- For Nordlandsforskning er tilstedeværelse i Lofoten viktig for å bygge nettverk, oppnå felles kunnskap om regionen og dermed felles oppfatning av utfordringer, ha lav terskel for kontakt og oppnå tillit, sa Marstrander, som også la vekt på at Nordlandsforskning har over 40 forskere som kan bidra med ulik faglig ballast i tillegg til de to dyktige forskerne med arbeidssted i Svolvær.

Blå åker

Hvorfor samfunnsforskning? Hvordan ta i bruk den blå åkeren? Forske med og ikke på. Teknologi også for ikke-teknologer. Planlegge for klimaendringer. Dette var spørsmål som forskningsleder Ingrid Bay-Larsen dro fram.

- Vi har mange spennende og utfordrende oppgaver, og ser et stort potensiale i å kunne samarbeide med aktører i Lofoten for å fremme grønt skifte og fremvekst av nye næringer.

Rolf Zimmermann fra Flakstad Utvikling etterlyste Lofot-brillen i forskningen. Han savnet også en annen måte å måle kompetanse på, og vektla betydningen av den erfaringsbaserte kunnskapen som fiskerne besitter.
- Denne kunnskapen forsvinner ofte når man skal måle verdien av fiskeriene, sa han, og fortsatte: Vi ligger på ei øygruppe, og er for all framtid uløselig knyttet til havet. Da må den lokale kompetansen om havet, produktene man lager lokalt og den reelle betydningen for lokalsamfunn også telles, mente Zimmermann.
 

Rolf Zimmermann etterlyste Lofot-brillen.

Han etterlyste også nye typer målinger av verdiskapingen som skjer innenfor fiskeriene, og pekte for eksempel på at dagens statistikker kun teller verdiskaping fra aksjeselskap og ikke enkeltmannsforetak. Og at verdiskapingen i oppdrettsnæringen inkluderer andre aktiviteter – en større del av prosesserings- og produksjonskjeden – enn i fiskeriene.
 – Vi sammenligner epler og pærer, avsluttet han.

Tang og tare på menyen

Tang og tare var tema for Bent Eriksens innlegg. Han fortalte historien om Lofoten EscaVernos utvikling av tang og tareproduksjon, som etter alle solemerker starter for fullt til høsten, etter et prøveutsett i år som har gitt positive resultater.

Tilbehør laget av tang.

- Vi har fått vite at vårt farvann er et av de beste i verden, og tang og tare som kan vokse 1 cm i døgnet er en svært bærekraftig ressurs, fortalte Eriksen, som også delte ut smaksprøver; tarepesto, taresennep og tørket tare.

Grønt skifte og opplevelsesbasert reiseliv

Nordlandsforskning er allerede involvert i flere forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til Lofoten og reiseliv.
- Vi har for eksempel fulgt bedriftsnettverket Lofoten Vinter, sett på alternative verdikjeder innenfor matproduksjon og matopplevelser med utgangpunkt i Lofoten Mat, levert gjesteundersøkelse, kartlagt kunnskapsbehov innenfor reiseliv og samarbeidet med reiselivsbedriftene i Innovative Opplevelser omkring utviklingen av opplevelsesbasert reiseliv og samarbeidet med destinasjonsselskapet for å se på utfordringer knyttet til fellesgodefinansiering i Lofoten, fortalte Karin Antonsen.

Under dialogmøtet ble det blant annet signalisert at man ikke vet nok om verdien av uberørt natur for gjestene, ei heller verdien av samferdselen og dens betydning for reiselivet. Man vet også lite om mulighetene som ligger i det raskt voksende markedet av reisende som bruker AirBnB.

På bakgrunn av initiativ fra Lofotrådet, skal Nordlandsforskning være prosjektleder for et VRI-prosjekt om bærekraftig utvikling av turistfiske i Lofoten. Bakgrunnen er et ønske om å sikre at utviklingen i denne næringen skjer innenfor bærekraftige rammer som ikke går på bekostning av fiskerinæringen. Prosjektdeltakerne ønsker både mer kunnskap om hvor stort omfanget av turistfiske er i dag, og et samarbeid om registrering av fangst og en regulering som sikrer fiskebestandene.

Innovasjon i offentlig sektor

De rundt 40 oppmøtte var innom temaer som grønt skifte i naturbaserte næringer, opplevelsesbasert reiseliv og innovasjon i offentlig sektor.

Diskusjonene rundt disse temaene ga Nordlandsforskning flere utfordringer på hva som er viktig å skaffe kunnskap om.

Kystsoneplanlegging er viktig for næringsutvikling, og flere av de fremmøtte stilte spørsmål ved hvorvidt det er hensiktsmessig at små kommuner hver for seg skal lage kystsoneplaner. Verken fisken eller turistene bryr seg om kommunegrenser, og vi må finne mer hensiktsmessige forvaltningsnivå eller interkommunale samarbeid for utviklingen av planverket, ble det sagt.

Veien framover

- Vi håper å styrke vår tilstedeværelse i Lofoten, og ønsker å være med i utviklingen av regionen, understrekte Karin Marie Antonsen og Brigt Dale avslutningsvis. De var godt fornøyd med dagen, særlig med at det kom såpass konkrete innspill og ideer til samarbeid; for når møtet ble avsluttet søkte flere sammen i mindre grupper og startet diskusjoner om hvordan man kunne ta diskusjonene videre inn i konkrete prosjekter.

Antonsen avsluttet med å berolige alle med at det er lav terskel inn på Nordlandsforsknings kontorer i Lofoten.