Hvor skal skolene ligge?

Article Id
3406
Source site
F.v.: Karl Jan Solstad, Therese Andrews og Jarle Løvland
F.v.: Karl Jan Solstad, Therese Andrews og Jarle Løvland
Det er lite å spare på å samle og sentralisere ungdomsskoler, fant forskere da de utredet flere alternativer på oppdrag fra Vågan kommune.

For Vågan kommune sin del er barne- og ungdomsskolene samme sted og de fleste er kombinerte skoler, med barneskole og ungdomsskole i samme bygg. Forskerne, Karl Jan Solstad, Therese Andrews og Jarle Løvland, har undersøkt hvilken lokalisering for ungdomstrinnet som er best både faglig og økonomisk.

Vågan kommune har en desentralisert skolestruktur, også for ungdomstrinnet. Kommunen ville at forskerne skulle se på tre ulike alternativer: beholde dagens struktur, noe sentralisering og sterk sentralisering.

Økonomi

Forskerne fant ingen store økonomiske gevinster med å legge ned og sentralisere ungdomsskolene.

- Da har vi tatt med hva det koster å skysse elevene, og reiseveien vil for enkelte elever bli svært lang. Det som ikke er med i regnestykket er hva dette betyr i tapt fritid/søvn for elevene, forklarer Jarle Løvland.

I tillegg til å se på økonomien i de ulike alternativene har forskerne snakket med elever, lærere og rektorer ved flere av skolene i Vågan kommune. Med i vurderingen er også skolens betydning for lokalsamfunnet og den pedagogiske kvaliteten ved de ulike skolene.

Gode små skoler

- Vi hører mange argumenter for store skoler, men det er også mange fordeler med små skoler, forklarer mangeårig skoleforsker, Karl Jan Solstad. Vi ser at elevene får tettere oppfølging, men at de er avhengig av gode lærere. Det er ikke noe statistikk som viser at de små skolene gjør det dårligere enn de store, for eksempel på nasjonale prøver. I de små skolene ser vi også en mye mer variert samhandling mellom elevene, ved at de leker og samhandler mer på tvers av både alder og kjønn.

Forskerne fikk et klart inntrykk av at elevene verdsatte de små skolene på hjemstedet, noe dette mer ekstreme tilfellet klart vitner om:
- Ei jente som skulle begynne i tiende-klasse, og som ville bli alene på ungdomstrinnet, ville heller være i sin skole, enn å bli skysset til en større skole en time unna. Og det selv om hun fikk undervisning sammen med femteklassinger, forteller Therese Andrews.

Bosetting og betydning for lokalsamfunnet

Både barneskoler og ungdomsskoler har mye å si for samfunnet rundt og har betydning for bosetting. Og foreldre forskerne har snakka med sier at de vil ha både barne- og ungdomsskole på stedet om de vil bosette seg der.

Forskerne gikk igjennom Vågan kommunes tre alternativer for skolestruktur og fant at det beste alternativet var å beholde dagens struktur og heller sikre faglig bredde og økonomisk drift gjennom mer samarbeid mellom skolene og bruk av IKT i undervisningen.

Del:

FacebookLinkedInTwitter

Meld deg på Nordlandsforsknings nyhetsbrev