Hatytringer mot funksjonshemmede har alvorlige konsekvenser
- Hat er et sterkt ord på norsk. Mange svarer ikke at de har blitt utsatt for hatytringer hvis vi spør direkte, men når vi spør om folk de har vært kalt "trygdemisbruker" eller andre nedsettende betegnelser, så ser vi at dette faktisk rammer en del funksjonshemmede, forteller Olsen.
Derfor har forskere stilt en rekke spørsmål som handler om ulike former for ubehagelige opplevelser. Noen av disse er å betrakte som hatytringer.
- Vi har spurt via omveier for å finne ut av dette. I to landsomfattende spørreundersøkelser hadde vi et sett av spørsmål rundt dette. Spørreskjemaet ble sendt ut via brukerorganisasjonene og vi fikk svar fra drøyt 1000 funksjonshemmede til sammen.
Det forteller prosjektleder Terje Olsen, som sammen med Janikke Solstad Vedeler og John Eriksen fra Nordlandsforskning og Kurt Elvegård fra NTNU Samfunnsforskning har gjennomført den aller første empiriske studien på norsk om hatytringer. Studien er gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Blir utsatt for hatytringer
- Resultatene i begge spørreundersøkelsene viser det samme bildet, nemlig at funksjonshemmede utsettes for hatytringer. Det er mange vanskeligheter knyttet til å anslå omfanget totalt. I vår studie er det en tredjedel av de som har besvart spørreundersøkelsene som rapporter om at de har vært utsatt for en eller flere former for hatytringer, men det er likevel ikke mulig å generalisere dette, understreker Olsen.
- Det er av stor betydning at fenomenet tas opp og anerkjennes som et problem for de som rammes av dette. Regjeringen har nylig lansert sin handlingsplan mot hatefulle ytringer og Norge ratifiserte i 2013 FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er viktige innsatser for å fremme et mer inkluderende samfunn. Utvikling av ny kunnskap om fenomenet er også et bidrag til dette, sier forskeren.
Hatefulle ytringer mot blant andre personer med nedsatt funksjonsevne er forbudt i straffeloven med strafferamme på inntil 3 år.
Fører til dårligere selvtillit
Forskerne skriver i rapporten at konsekvensene av å bli utsatt for hatytringer er svært alvorlige. 40 % av de som har vært utsatt for hatytringer sier at de holder seg mer hjemme og kvier seg for å dra til bestemte steder.
- Drøyt tretti prosent av de som har opplevd hatytringer sier de lar være å uttale seg offentlig. Over tid kan dette innebære demokratisk problem, dersom funksjonshemmede systematisk er underrepresentert i det offentlige ordskiftet, påpeker Terje Olsen. Over halvparten av de som rammes sier også at de har fått dårligere selvtillit. Flere rapporterer også om dårligere helsetilstand generelt, dårligere trivsel og generelt dårligere livskvalitet.
Ikke registrert hos politiet
- Et interessant funn i studien var at flere av de som vi snakket med sa at de hadde kontaktet politiet med om at de hadde vært utsatt for hatytringer. Men i politiets egne rapporteringer er det ikke registrert en eneste hendelse knyttet til hatytringer mot funksjonshemmede, sier Olsen. Dersom den gjengse erfaringen blir at det ikke fører noen vei å rapportere, vil det på sikt innebære store mørketall og manglende tillit til politiets arbeid på dette området.
Anbefaler noen tiltak
I rapporten kommer forskerne med noen forslag til forebyggende arbeid på området. Mer forebyggende politiarbeid, drive oppsøkende virksomhet der hatytringer skjer. I England har de gjort gode erfaringer med denne måten å jobbe forebyggende.
Folk må informeres om at hatytringer faktisk er straffbart og at det får alvorlige konsekvenser.
- Vi har også foreslått et nettsted og kontakttelefon som kan brukes både til å få registrert hendelser, for på den måten å få bedre oversikt og for å være et sted for folk kan få prate og få hjelp til å takle disse opplevelsene.
- Vår studie er likevel kun et første spadetak i en stor materie av problemstillinger som i liten grad er belyst forskningsmessig. Siden dette rammer enkeltpersoner og hele gruppen av funksjonshemmede, er det behov for mer kunnskap om fenomenet, avslutter seniorforsker Terje Olsen.