Studien tar for seg subjektivitet i spørsmål om risiko og nytte av petroleumsindustriens rolle i Lofoten, Vesterålen og Senja.

– Vi undersøker hvordan et bredt spekter av meningsførende i regionen, slik som fiskere, turistnæring, ordførere, oljenæring, interesseorganisasjoner og flere andre, vil kartlegge debatten om petroleumsnæringens rolle, sier forsker Siri Veland.

Deltakerne har forholdt seg til 24 utsagn forskerne mener karakteriserer debatten. Ved å analysere svarene håper forskerne å avdekke grupper som forstår debatten på samme måte.

– Vi håper å kunne si noe om hvordan disse belyser sine syn på risiko og kunnskap i debatten, sier Veland.

Formaliteter eller beslutningsgrunnlag?
De 24 utsagnene er tatt fra tidligere intervjuer og trykte utsagn i media og rapporter. Et av dem er «Lofoten-utbygging er bra for klimaet», sagt av Statoil-sjef Eldar Sætre til VG.

– Dette utsagnet reagerte flere på, noen fordi de er uenig, andre fordi de mener dette bommer på problemet, nemlig faren for utslipp, avslører Veland.

Et annet utsagn deltakerne ble bedt om å forholde seg til er "Konsekvensutredninger fører alltid til boring", hentet fra en Konkraft-rapport.

– Dette er et av de mest uttalte synspunktene i den offentlige debatten, og stiller viktige spørsmål om hvilken rolle kunnskap har i beslutningsprosesser. Er den der for å bidra til bedre beslutninger, eller er konsekvensutredninger formaliteter i rent politiske og økonomiske beslutninger?, kommenterer Veland.

Departementene deltar ikke
Forskerne har nettopp fått inn besvarelsene og er ikke ferdig med analysene. Likevel er det allerede en oppdagelse som fascinerer.

– Vi har allerede ett interessent funn. Aktører innen departementer ønsket ikke å svare på undersøkelsen fordi de ikke har noe «syn» på petroleumsnæringen i Lofoten, Vesterålen, og Senja, «utover ressursanslag og geologi», forteller Veland. 

– Dette utrykker ideen om subjektivitet og mulighet for objektivitet, som jo er en viktig forskningsfilosofisk debatt, og vil derfor bli en del av resultatene av studien.

Kunnskapsbasert debatt
Veland utfører studien i samarbeid med Maiken Bjørkan og Brigt Dale fra Nordlandsforskning. Den er en del av prosjektet Arcticchallenge, som undersøker oljenæringens inntog i Arktis gjennom å sammenligne utviklingen på utvalgte steder i Norge, Grønland og USA/Alaska. Veland, som jobber på Brown University, ser tydelige forskjeller på de ulike debattene.

– Jeg synes debatten i Lofoten skiller seg klart fra den i Alaska. Med økosystembasert forvaltning har Norge et mål om å føre en kunnskapsbasert debatt, og jeg har inntrykk av at de fleste aktørene har et ideal om å gi rom til andres synspunkter, sier hun.

– I Alaska skjer mye mer utenom offentlig innsyn, en smalere bredde av meninger kommer frem i media, mens miljøvernorganisasjoner bruker en tilnærming hvor de heller tyr til søksmål enn til debatt, og der er ingen økosystembasert forvaltning som rammeverk.