I 2013 utviklet svenske forskere «Androstolen», det mannlige motsvaret til gynekologstolen. Her sitter herren fremoverlent, med stumpen i været og tissen dinglende i friluft. Androstolen er sannsynligvis både ubehagelig og nedverdigende, og det er også meningen – den er designet ut fra kvinners opplevelse av å sitte i gynekologstolen.

Poenget er å gi menn en forståelse av hvordan gynekologstolen oppleves og skape en refleksjon om hvorfor kvinners kjipe erfaringer ikke resulterer i et nytt, forbedret produkt i form av en mer behagelig gynekologstol.

Dette er ett eksempel på mangelen på kvinnelige perspektiver i innovasjon. Det finnes mange. Geninno har undersøkt kjønnsperspektiv i Forskningsrådets mangeårige program VRI – virkemidler for regional forskning og innovasjon.

– Bare to prosent av forskningen i VRI har sett på kjønn, sier Elisabet Ljunggren, prosjektleder for Geninno.

Misforstått kjønnsbalanse
VRI startet opp i 2007 og ble avsluttet i 2016. Målet med VRI har vært å utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene, og fremme forskningsbasert innovasjon i næringslivet. I Forskningsrådets sluttrapport anslås det at mer enn 5000 enkeltbedrifter, et betydelig antall bedriftsnettverk og 900-1100 personer i blant annet fylkeskommunene, forskningsinstitusjoner og Innovasjon Norge har vært involvert.

I 2014 fikk ett forskningsprosjekt i VRI, Geninno, midler for å undersøke hvordan kjønn og innovasjon ble forstått i VRI og for å se om det hadde skjedd endringer i hvem som arbeider med innovasjon i VRI.

– Forskningsrådet satte etter hvert krav til kjønnsbalanse i VRI-prosjekter. Det ble forstått slik at det skulle være likt antall menn og kvinner i forskningsgruppene, ikke at selve forskningen skulle ha et balansert kjønnsperspektiv, sier Ljunggren.

Men hva vil det si å ha kjønnsbalanse i forskningen? Hva har kjønn med innovasjon å gjøre? Svaret finnes i de samme tankebanene som skapte Androstolen.  

Forsker Elisabet Ljunggren. Foto: Morten Ovesen

Kvinneperspektivet utelatt
– Forskning fra andre land viser at innovasjon svært ofte har et maskulint preg. Et eksempel er kollisjonsdukker. De ble utviklet under andre verdenskrig for å teste katapultseter. Etterpå adopterte bilindustrien dukkene, men det var bare mannedukker. Det tok mange år før kvinnedukker og barnedukker ble utviklet, forteller Ljunggren.

Et annet eksempel er forskning på hjerteinfarkt. Symptomer som oppstår kun hos kvinner ble lenge oversett, fordi det bare ble forsket på menn.

– Og i dyreforsøk ble det bare brukt hannmus, fordi det var lettere enn å ta hensyn til hormonsyklusene til hunnmus. Det er nå kommet krav til at det må forskes på mus av begge kjønn, opplyser Ljunggren.

Poenget er at kvinnelige perspektiver kan gi helt andre forskningsresultater og at ensrettet maskulint fokus fort kan overse viktige oppdagelser. Ljunggren berømmer NFR og VRI for å sette fokus på problemstillingen.

– VRI er det eneste programmet i NFR som har hatt fokus på kjønn og innovasjon. Faktisk har det vært gjort et pionerarbeid i norsk sammenheng, sier hun.  

– Men kunnskapshullet er stort. En ting vi kan dra lærdom av fra VRI-programmet er at alle forskningsprosjekt burde ha kjønnsperspektiv for å kunne integrere denne kunnskapen bedre.

Mannsdominert næringsliv
VRI har jobbet med innovasjon i bedrifter og fylkeskommuner.

– Potensialet for å ha en bevissthet om kjønn har vært stort, men trykket har sannsynligvis blitt satt inn på feil plass. Man har telt hoder i stedet for å fokusere på kunnskapsutvikling, mener Ljunggren.

– På bakgrunn av funn i vårt forskningsprosjekt mener vi at Forskningsrådet burde krevd at alle forskningsprosjekter i regi av VRI hadde en kjønnsforsker om bord, en forsker med en annen måte å tenke på, som ser muligheter på en annen måte.

VRI har jobbet gjennom såkalt triple helix, der bedrifter, forskningsinstitusjonene og det offentlige samarbeider.

– Næringslivet har ingen ideer om likestilling og perspektiver om kjønn er ikke-eksisterende. Eiere av bedrifter er stort sett menn. VRI-prosjektene kunne vært en anledning for å introdusere disse perspektivene, påpeker Ljunggren. 

Geninno er et samarbeidsprosjekt mellom Nordlandsforskning, Handelshøgskolen Nord, Trøndelag Forskning og Utvikling og NORUT Alta. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og er en del av VRI-programmet.