Når det utarbeides konsekvensutredninger i forbindelse med mineral- og petroleumsnæringens aktiviteter på Grønland, er det lovpålagt at innbyggernes stemme skal bli hørt. Myndighetene påstår at både kvaliteten og deltakelsen er høy.

– Som observatør på en folkemøteturné i Nord-Grønland, så jeg imidlertid de mange utfordringene som møter både de som planlegger og de som skal delta. En av de mest slående observasjonene var den skjeve fordelingen av lokalbefolkningen som møtte opp, forteller Skjervedal.

– Antallet oppmøtte var ikke bare lavt, de som møtte opp var primært eldre menn.

Manglende stemme
Folkemøteturneen ble arrangert av fem ulike oljeselskaper som gjorde undersøkelser i området. Forskning støtter Skjervedals oppfatning – slike folkemøter sliter med lavt oppmøte og når stort sett bare eldre menn.

Forskeren spurte naturlig nok seg selv: Hva med den grønlandske ungdommen? Hva tenker de om sin egen fremtid?

– De grønlandske myndighetene og politikerne snakker om at ungdommen skal forme utviklingen i Grønland, sier Skjervedal.

– At ungdommens stemme er fraværende, står i grell kontrast til den offentlige diskursen om fremtidens Grønland.
 

Bilde fra forskningsprosjektet. Se flere bilder og les tekstene her.

Alternative forskningsmetoder
På et av stedene i turneen, hadde planleggerne gjort en tabbe. Mesteparten av byen var borte, på grunn av et årlig hundeløp i nærheten.

– For å få mest mulig ut av oppholdet, klarte vi å samle en gruppe lokale ungdommer til et spontant møte, forteller Skjervedal.

Ungdommene fikk informasjon om oljeselskapenes aktiviteter og potensielle jobb- og utdanningsmuligheter. De ble dessuten spurt om sine fremtidsplaner. Dette møtet, kombinert med den elendige deltakelsen på de andre møtene, ga Skjervedal ideen om å ta i bruk alternative metoder for å nå de unge på Grønland.

– I mine øyne er mangelen på ungdomsdeltakelse oppsiktsvekkende. Jeg ønsket å undersøke hva ungdommen selv hadde å si om sin fremtid på Grønland, sine håp, drømmer og bekymringer, sier Skjervedal.

Redningen skulle vise seg å bli Facebook.

Bilder av håp og drømmer
Skjervedal styrte unna de ordinære folkemøtene. Hun trengte å eliminere vanlige fallgruver som fulgte med Grønlands lange avstander, slik som overnatting, korte tidsrammer, logistikk og høye reisekostnader.

Facebook fremsto som en åpenbar løsning, siden ungdom flest allerede brukte tjenesten.

– Jeg ønsket å benytte en datainnsamlingsmetode som lignet hverdagsbruk av Facebook, altså å poste små bilder med en liten tilhørende tekst. Derfor tok jeg i bruk fotointervju-metoden fra fagfeltet visuell antropologi, forteller Skjervedal.

Forskeren laget en Facebook-gruppe med navnet «Fotoforum – Ungdom på Grønland». Deretter rekrutterte hun 80 unge grønlendere fra hele øya. Medlemmene ble informert om prosjektet og fikk instruksjoner om hvordan de kunne delta.

Hver uke i fire uker ble deltakerne spurt om å poste et bilde som handlet om fire ulike emner: «Verdier og interesser», «Håp og drømmer», «Bekymringer og frykt» og «Fremtidsvisjoner».

– Jeg ønsket å utforske en mer samarbeidsbasert og kreativ tilnærming til medvirkning, der deltakerne kunne uttrykke seg på en annen måte enn vanlig. De fire temaene satte en ramme, men den visuelle dimensjonen gjorde at deltakerne kunne ta i bruk egne refleksjoner og kreativitet, forklarer Skjervedal.
 

Bilde fra prosjektet. Se flere bilder og les tekstene her.
 

Enkelt og motiverende
Da fire uker var over, hadde 26 prosent av gruppemedlemmene postet minst ett bilde med tilhørende tekst til hvert tema.

– Disse folka hadde gitt meg en flott samling av interessante bilder og beskrivelser til forskningen min, sier Skjervedal.

Hun har mye pent å si om å kombinere Facebook og visuelle metoder i forskning. Facebook tilbød et kjent verktøy for medvirkning, som kunne brukes uavhengig av de store avstandene på verdens største øy, og som ungdommen kjente og likte å bruke. Selv om ungdommen beskrev opplevelsen av å delta som både morsom og lærerik, hadde de ikke tatt lett på oppgavene.

– De ulike temaene og det visuelle elementet gjorde at deltakerne hadde reflektert mye rundt valg av bilder og hva de ønsket å utrykke gjennom dem. Det visuelle elementet ser ut til å ha spilt en viktig rolle for å motivere ungdommen til å involvere seg i prosjektet, sier Skjervedal.

Anna-Sofie Skjervedal vil publisere to artikler basert på denne studien: “Youth Engagement in Impact Assessment: An Explorative Study using Facebook and Photo-Elicitation to Facilitate Public Participation in Greenland” og “Youth Perceptions of the Future in Greenland: Voices on Hopes, Dreams, Fears and Aspirations”.