Over hele Europa blir hensynet til integrering brukt som et argument for å stramme i regelverket for familieinnvandring. Nye vilkår som inntektskrav, integreringstester, språkkrav, aldersgrenser og tilknytningskrav er innført i en rekke europeiske land de siste årene.

– Men spørsmålet er om slike krav fører til bedre integrering, sier Helga Eggebø, seniorforsker ved Nordlandsforskning.

Sammen med Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning har hun skrevet rapporten «Family migration and integration: A literature review», på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Denne viser at det finnes svært lite dokumentasjon på at strenge vilkår for familieinnvandring gir bedre integrering.

– Strengere vilkår for familieinnvandring fører til at færre søker og at flere får avslag. Det er godt dokumentert, slår Helga Eggebø fast.

– Et typisk eksempel i norsk sammenheng er underholdskravet, som nå er på ca 250.000 i året. Da dette ble skjerpet i 2008 førte det til en betydelig økning i antallet avslag.

             
Helga Eggebø og Jan-Paul Brekke. Foto: Karoline O. A. Pettersen / Institutt for samfunnsforskning
 

Livskvaliteten svekkes

Strengere reguleringer, færre søknader og flere avslag vil nødvendigvis føre til at familier splittes. Forskning fra Canada og Storbritannia dokumenterer at familiesplittelse har svært alvorlige konsekvenser for dem det gjelder.

– Forskningen viser at familiesplittelse har svært negative konsekvenser for flyktningers psykiske helse. Voksne som tvinges til å leve atskilt fra sin partner opplever store praktiske og økonomiske utfordringer, sier Eggebø.

–Det er dokumentert at barna opplever angst, uro, atferdsproblemer og har alvorlige negative konsekvenser for livskvaliteten og muligheten til integrering, forteller Eggebø.

Jobb på bekostning av utdanning

En norsk studie har vist at inntektskravet for familieinnvandring førte til noe høyere deltakelse på arbeidsmarkedet på kort sikt for den aktuelle gruppen referansepersoner.

– Det peker i retning av at slike vilkår for familieinnvandring kan føre til bedre integrering for noen grupper, sier Eggebø.

– Men på den andre siden har du studier som viser at slike insentiver til arbeidsmarkedsdeltakelse kan presse folk til å ta dårlig betalte jobber i stedet for å investere i utdanning. I så fall vil konsekvensen på lengre sikt være at folk faller ut av arbeidsmarkedet.

Kunnskapsgjennomgangen viser nemlig at investering i utdanning er den mest avgjørende faktoren for arbeidsmarkedsintegrering.

– Tilgang til utdanning og språktrening vil dermed kunne være et vel så målrettet tiltak for å bedre integreringen på lang sikt, mener Eggebø.

Ensidig fokus i forskningen

Mesteparten av forskningen på familieinnvandring og integrering handler om deltakelse på arbeidsmarkedet, viser rapporten.

– Dette er en viktig dimensjon ved integrering, men andre dimensjoner slik som deltakelse i politikk og sivilsamfunn, tilgang til boligmarked og utdanning, følelse av tilhørighet, kulturell integrering og identitet er også av stor betydning, sier Eggebø.

– Når integreringsargumentet er så avgjørende for innføring av strengere reguleringer, må man kunne forvente at det undersøkes og dokumenteres hvorvidt reguleringene faktisk fører til bedre integrering, påpeker forskeren.