Nordiske land er ledende på forskning om arktiske forhold. Dette skyldes blant annet et godt samarbeid mellom landene. Denne uken er forskere fra ulike institusjoner i Norden i Helsinki, for å diskutere veien videre.

Grete Hovelsrud har bred og mangeårig erfaring fra forskning i Arktis. Hennes ekspertområde er tverrfaglige studier omkring tilpasning til klimaendringer. Camilla Risvoll har de siste årene forsket mye på reindriftsnæringen og tilpasninger til blant andre klimaendringer.

– Vi er begge involvert i prosjektet CLINF, hvor Hovelsrud leder vårt arbeid. CLINF undersøker blant annet hvordan klimaendringer påvirker spredningen av smittsomme sykdommer i nordiske samfunn, forteller Risvoll.  


     
Camillla Risvoll og Grete Hovelsrud. Foto: Thoralf Fagertun / Morten Ovesen
 

Bærekraft og konsekvenser
Det er det svenske forskningsdepartementet og NordForsk som står bak workshopen i Helsinki. NordForsk er en organisasjon under Nordisk ministerråd som finansierer og tilrettelegger for nordisk samarbeid innen forskning og forskningsinfrastruktur.

CLINF er et av fire såkalte Nordic Center of Excellence, som er NordForsk sin viktigste finansieringsform, med målsetning om å tilrettelegge for et godt samarbeid mellom de fremste forskerne, forskergruppene eller institusjonene i Norden.

Forskere fra alle disse fire sentrene er på plass i Helsinki, for å identifisere kunnskapshull og utfordringer for arktisk forskning fremover. Målet er å bidra til bærekraftig utvikling for folk i Arktis, i tråd med FNs bærekraftsmål. Et annet mål er å oppnå økt forståelse for de globale konsekvensene som følger et Arktis i endring.

Mange tema å diskutere
Workshopen skal resultere i en grundig rapport, som vil få mye å si for fremtidig fordeling av forskningsmidler. Innholdet i rapporten vil dessuten bli presentert både for myndighetene i de nordiske landene, for EU og andre internasjonale partnere.

Forskerne har mange spørsmål å diskutere i Helsinki. Hvordan tilpasser arktiske samfunn seg til klimaendringer og forurensing? Hvordan kan tradisjonell kunnskap bidra til en dypere forståelse av Arktis? Spørsmål knyttet til matsikkerhet, kjønn og arealbruk og vern er også høyt på agendaen.

Dette er tema som også går igjen i mange av Nordlandsforsknings prosjekter. Risvoll er svært glad for å være med på å diskutere hvor forskerne bør sette inn støtene.

– Dette blir viktige diskusjoner, som får konsekvenser for hvordan forskningsmidlene blir fordelt fremover, sier hun.