Det viser masteroppgaven «Mot et bærekraftig norsk matsystem», som er skrevet av seniorforsker Bjørn Vidar Vangelsten ved Nordlandsforskning.

Selvforsyningsgraden beskriver hvor stor andel av maten vi spiser som er produsert i Norge. De siste årene har selvforsyningsgraden ligget i underkant av 50 prosent, noe som gjør Norge til et av landene i verden som er mest avhengig av internasjonal handel med landbruksvarer. 

Det kan fort bli en lite gunstig situasjon å befinne seg i. Globale utviklingstrekk som befolkningsvekst og økt ressursbruk, sammen med miljøutfordringer som klimaendringer, vannmangel og utarming av matjord, gjør global matknapphet til et realistisk problem i fremtiden.

– I et slikt perspektiv er det naturlig å øke fokuset på matsikkerhet, og se på hvordan det norske matsystemet kan bli mer bærekraftig, samtidig som det forsyner oss med en større andel av den maten vi spiser, sier Vangelsten.
 

Fôrproduksjon dominerer

For tiden spiser vi for mye rødt kjøtt, langt mer enn helsemyndighetenes anbefaling på maks 500 gram i uka. Hvor mye forbruket må reduseres for å komme dit, strides de lærde om. I oppgaven opererer Vangelsten med en reduksjon på 30 prosent.

Forskeren har utviklet en modell som viser hvordan det norske matkonsumet i fremtiden kan bevege seg mot lavere kjøttandel, og hvordan den norske jordbruksproduksjonen kan tilpasse seg det endrede konsumet.

I dag brukes den norske dyrka marka stort sett til å produsere fôr til dyra vi spiser.

–   Rundt to tredjedeler av den dyrka marka er gras og grovfôrareal. Korn dekker størstedelen av det arealet som ikke brukes til grovfôr, men mye av norsk korn brukes til kraftfôr og ikke til menneskemat, forteller Vangelsten.

Totalt brukes 90 prosent av dyrka mark til å fôre husdyrene, mens kun 10 prosent brukes til dyrking av matvekster.

Sunnere og mer selvforsynt

Vangelstens beregninger viser at jordbruksareal som brukes til matvekster, gir atskillig mer menneskemat per dekar enn marka vi bruker til husdyrfôr. Det skal nemlig mye areal til for å fø kyrne som til slutt havner på tallerkenen vår. Faktisk får vi over ti ganger mer matenergi fra jordbruksarealet hvis vi dyrker matvekster i stedet for dyrefôr.

– Når vi tenker på at norsk jordbruk i all hovedsak produserer dyrefôr, er det klart at selvforsyningen vil øke hvis vi bruker mer av marka til å produsere matvekster og mindre til dyrefôr, sier Vangelsten.

Ved å redusere kjøttkonsumet med 30 prosent, frigis mer av marka til matvekster. Da vil vi kunne bli så godt som selvforsynt med produkter som poteter og grønnsaker, og det vil bli atskillig mindre behov for å importere korn til brød.

– Dessuten vil næringsinnholdet i maten vi spiser, bli mye mer i tråd med anbefalingene fra helsemyndighetene. Inntaket av karbohydrater vil øke, mens inntaket av fett og protein vil reduseres, forklarer Vangelsten.