Thanksgiving, høsttakkefesten, er en svært viktig dag i USA. Utflyttede barn reiser så langt det skal være for å komme hjem til mor og den tradisjonsrike kalkunmiddagen. Familien er samlet, onkler, tanter, besteforeldre, små og store barn. Men i disse tider må man være varsom i valg av samtaleemner.

– Tema som innvandring, våpenlover og helseforsikring er blitt betente. Man kan ikke en gang snakke om været, fordi det kan ende i en opphetet diskusjon om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke, forteller Dale, som selv er miljøforsker.

– Jeg har møtt stipendiater som ikke ville snakke om arbeidet som klimaforsker over Thanksgiving-middagen, i frykt for å havne i klinsj med en Trump-stemmende onkel. Dette preger samfunnet i USA nå. Det er svært polarisert.



Brigt Dale i storbyen. Foto: Privat
 

Nytt miljø, nye ideer
Brigt Dale har tilbrakt et år som forsker ved det prestisjetunge Ivy League-universitetet Brown, på deres institutt for miljø og samfunn (IBES). Etter at Donald Trump ble president, har satsingen på miljøforsking fått vanskeligere kår, for å si det forsiktig. Men kampviljen blant Dales kolleger er det ingenting å si på.

– Forskerne er frustrert og forbannet, men svært bestemt på å vise at arbeidet de gjør er for viktig til å bli satt tilbake.

Dales opphold er finansiert av Norges forskningsråd. Målsettingen med slike utvekslingsår er å øke kompetansen til norske forskere ved å eksponere dem for nye miljø og andre debatter. Ved Brown University er mulighetene for å lære mange, også for etablerte forskere.

– Jeg fikk være en del av et svært kompetent miljø. Det har vært et kjempebra år, der jeg har vært frigjort fra mine faste rutiner, blitt introdusert for nye ideer og fått lest mye.

Forskeren – som til daglig er bosatt i Lofoten – tok med seg familien over dammen. 14-åringen fikk oppleve å gå på middle school, 16-åringen på high school.

– Vi bodde i en liten by rett utenfor Rhode Islands hovedstad Providence, som het Barrington, en by som er kjent for gode offentlige skoler. Det var derfor vi valgte å bo der, forteller Dale, som både gjennom bosted og andre aspekter ved hverdagslivet stadig ble minnet på USAs tydelige klasseskille.



Kommunikasjonen i statene er ofte preget av nokså krass retorikk. Foto: Privat
 

Merkbart klasseskille
– Vi lånte huset til et professorpar som var utenbys et år. Det var et stort hus i et villastrøk, med en gigantisk hage. Folk her har store hus og store hager, forteller forskeren.

– Kjørte man over ei bru, kom man til byen Warren. Her var standarden lavere og husene sto tettere. Befolkningen var utvilsomt mer blandet og ikke så hvit som Barrington. Det var også en svært hyggelig by, utadvendt, med masse restauranter og barer.

Når Dale dro på jobb, tok han som oftest bussen. Det gjorde ham til en kuriositet blant kollegene. I billandet USA skinner klasseskillet også gjennom i valg av transportmiddel – og de som ikke kan velge, tar bussen.

– Det var ingen tvil om at de fleste andre på bussen hadde en annen hudfarge enn meg, bemerker han.



Brown University ble grunnlagt i 1764 og er et av åtte medlemmer i den presisjetunge gruppen av universiteter kalt Ivy League. Foto: Tùng béo 
 

Høflig og hyggelig
Men selv om forskeren og familien hans opplevde et splittet og klassedelt USA, hadde det amerikanske samfunnet også mye positivt å by på. Dale merket seg særlig en ting.

– Jeg liker svært godt måten de forholder seg til hverandre i det offentlige rom. De er alltid høflige, åpne, nysgjerrige og hyggelige. Og så er mange amerikanere utpregede optimister, selv i en tid da splittelse og kontroverser preger nyhetsbildet. Dette kan vi lære noe av her i Norge.

Et år går fort og Dale er plutselig tilbake i Lofoten. Heldigvis kommer han ikke tomhendt hjem.

– Vi har fått tilslag på et prosjekt hos det amerikanske forskningsrådet og skal undersøke hvordan isforhold i en fjord på Grønland påvirker folks framtidsvisjoner. Ved å få generert nye prosjekter sammen med kolleger på Brown får jeg vedlikeholdt kontaktene mine der, noe som vil kunne bli svært verdifullt i framtiden.