Sosiale fjellturer, bærplukking, soppsanking og lek i skogen med nysgjerrige barn. Turisme, vindmøller, reindrift og gruvedrift. Klatring, terrengsykling og kiting. Utmarka brukes til mye, av mange. Likevel er det først og fremst menns perspektiver som gjelder når historien om utmarka skal fortelles. Det er dessuten en overvekt av menn som sitter i styrer og andre organer som bestemmer over utmarka.  

Men hva skjer hvis vi inkluderer andre perspektiver i historien om utmarka? Og hvilke konsekvenser får det for utmarkas fremtid? Det skal forskningsprosjektet OutGen finne ut av. Prosjektet fikk nylig støtte av Norges forskningsråd gjennom Miljøforsk-programmet.

Samarbeider med influensere
– Utmarka blir tatt i bruk på stadig nye måter og de nye aktivitetene og brukerne fører til nye meninger om hvordan utmarka bør forvaltes, sier Aase Kristine Lundberg, seniorforsker ved Nordlandsforskning og prosjektleder for OutGen.

For eksempel kan jegeren, terrengsyklisten eller kiteren ha ulike oppfatninger av hva som er riktig bruk av utmarka. Men hvis det kun er jegeren som er representert i styre og stell, vil reglene sannsynligvis favorisere han med hagla.

Men det er ikke bare i styrene at vår forestilling om utmarka blir til. Media har også en viktig rolle.

– Hvilke utmarkssaker det skrives om, hvem som kommer til ordet, hvilke bilder som brukes, alt dette er med på å skape en spesifikk forestilling av hva utmarka er, påpeker Lundberg.

Og slik blir noen måter å bruke utmarka på, viktigere og riktigere enn andre.

– Men for å sikre en bærekraftig utvikling av utmarka, er vi nødt til å ta inn over oss den mangfoldige bruken av den, sier Lundberg.

Derfor skal forskerne studere utmarksmagasiner og lokalaviser og ikke minst samarbeide med kvinnelige influensere, som bruker sosiale medier til å gi nye bilder av utmarka.

Seniorforsker Aaase Kristine Lundberg. Foto: Karoline O. A. Pettersen

Kjønnsperspektiver fraværende
Kjønn og likestilling har tradisjonelt sett ikke blitt ansett som særlig viktig når det er snakk om utmarka. OutGen er et av de første forskningsprosjektene som tar med kjønnsperspektiver inn i forskningen.  

– I Norge har vi sterke kjønnsforskningsmiljøer, men ingen av disse ser på utmarka med kjønnsperspektiver, sier Lundberg.  

Hun påpeker at Norge har mye forskning om utmarka, men ingen av forskerne ser kjønn som relevant.

– Dette bidrar til å forsterke kunnskapshullet om kjønn og utmarksforvaltning. Det er derfor et stort potensial i å styrke forskningen på betydningen av kjønn, kjønnsroller og kjønnsmakt i forvaltning av naturressurser i Norge, sier Lundberg.  

– Vi har med oss FNs bærekraftsmål inn i dette forskningsprosjektet, siden mål nummer fem – likestilling – er løftet frem som viktig for nå alle de andre målene.

Droner og digitale kart
Så forskerne i OutGen skal utforske nye og oversette perspektiver på utmarka. For å klare det, må kontorene stå tomme i perioder, for forskerne skal ut på tur.

– Vi skal intervjue folk mens de bruker utmarka, så da må vi være med der det skjer, sier den turglade Lundberg fornøyd.

Disse vandreintervjuene blir registrert via GPS og skal være med å vise hvordan utmarka blir brukt på ulike måter og hva slags mening som knyttes til steder av ulike grupper. Salten, Forollhogna og Sunnfjord er regionene som brukes som eksempler i prosjektet, og ved hjelp av droner og digitale kart vil forskerne tilgjengeliggjøre et mangfold av historier om utmarkas bruk i fortid og nåtid.  

Målet for OutGen er blant annet å utstyre beslutningstakerne med et bedre og bredere kunnskapsgrunnlag når utmarka skal forvaltes.

– For mange kommuner er utmarka veldig viktig, både for lokal kultur, identitet og næringsliv. Når vi skal avgjøre hvilken type fremtid utmarka skal ha, er det viktig at flest mulig stemmer blir hørt, sier Lundberg.  

OutGen ledes av Nordlandsforskning. Samarbeidspartnere er Norsk institutt for vannforskning, Norsk institutt for naturforskning og Nord universitet. I tillegg bidrar en lang rekke nasjonale bruker- og interessegrupper, samt internasjonale eksperter.