Havet er vår livsnerve - det gir oss oksygen, regulerer klimaet og sørger for mat, vann og rekreasjon. For mange er havet selve essensen av en utendørs livsstil, og det bidrar til velvære og identitet. Men de globale truslene som havet står overfor, virker ofte irrelevante for oss som enkeltpersoner eller overveldende, slik at vi føler oss maktesløse.

Forskning viser at jo mer forbundet folk er med havet, jo mer bevisste er de på hvordan de påvirker det, og desto mer tilbøyelige til å arbeide for å beskytte det. Enkeltmenneskers kollektive innsats kan være smittsom når det gjelder å endre samfunnets holdning til havet og deres evne til å ta vare på det. Konseptet «havkunnskap» fremstår som et kraftfullt verktøy for endring.

«Ocean literacy», definert som «en forståelse av havets innflytelse på deg og din innflytelse på havet», er en integrert del av FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling. Morris-Webb forsker på hvordan man kan styrke forbindelsen mellom menneske og hav og forbedre kunnskapen om havet, for eksempel ved å styrke folks følelsesmessige og kulturelle bånd til havet og gå lenger enn tradisjonell «kunnskapsformidling».

Den walisiske strategien for «Ocean literacy»

Morris-Webb, som også er gjesteforsker ved Bangor University i Wales, har bidratt til å utvikle den walisiske strategien for «Ocean literacy», kjent som «Y Mor a Ni» («Havet og oss»). Dette engasjementet bygger bro mellom hennes arbeid i Norge og internasjonale initiativer. 

– Wales er et av de første landene i verden, og i hvert fall det første i Storbritannia, som har utviklet et rammeverk for å forbedre folks forhold til kysten og havet, sier Morris-Webb. 

– Det er et viktig skritt i retning av å fremme mer bevisste beslutninger i forhold til havet, fra enkeltpersoner til selskaper og myndigheter. Det er et avgjørende skritt i riktig retning mot bærekraft. Forhåpentligvis vil det inspirere andre land til å prøve en lignende tilnærming, sier hun.

Den walisiske strategien ser for seg en fremtid der innbyggerne knytter seg til, forstår og verdsetter kysten og havet, og tar beslutninger som fremmer bærekraft. I Norge er dette i tråd med Forskningsrådets prioritering «Alle forstår havet», som understreker hvor viktig det er å fremme kunnskap om havet for å skape en bærekraftig fremtid.

Strategien er bare begynnelsen

Den walisiske tilnærmingen gir praktisk innsikt for Norge, særlig når det gjelder det brede spekteret av kommunikasjonsverktøy som trengs for å nå ut til ulike grupper. Strategien fremhever seks viktige tiltaksområder, fra å påvirke politikken til å fremme havpositiv kulturell praksis. 

– Strategien er resultatet av to og et halvt års samarbeid mellom 22 partnere, ledet av Coast and Seas-partnerskapet i Wales, Natural Resources Wales, og finansiert av den walisiske regjeringen. Ved å ta utgangspunkt i ønskede atferdsendringer og jobbe oss bakover, har vi utformet målrettede tiltak for enkeltpersoner, sektorer og organisasjoner, sier Morris-Webb.

– Det har vært utrolig givende å jobbe med et bredt spekter av interessenter, fra erfarne havpedagoger til de som er helt ferske i gamet. En strategi er imidlertid bare begynnelsen. Å gjenopprette samfunnets forhold til havet ved å pleie vår tilknytning til det og inspirere folk til å omsette forståelse til handling er et viktig skritt på veien mot å holde planeten vår beboelig.

Opplevelser som knytter folk til havet

I 2025 vil Nordlandsforskning ha flere prosjekter knyttet til konseptet «Ocean literacy». Som en del av EU Horizon-prosjektet «EmpowerUs» samarbeider instituttet allerede med kystsamfunn over hele Europa, inkludert den norske øya Træna, for å utforme interaktive initiativer som går utover tradisjonell undervisning, og som fremmer dypere forbindelser til havet og styrker lokalsamfunnets motstandskraft.

– EmpowerUs gjør det mulig å skape morsomme og meningsfulle opplevelser som knytter folk til havet igjen, og som til syvende og sist styrker deres sosioøkonomiske motstandskraft, sier Morris-Webb. 

Hun inviterer også alle til å reflektere over sitt eget forhold til havet: – Hvorfor ikke love å gjenoppta kontakten med havet i år?