På 50- og 60-tallet ble det plantet gran i stor skala i hele Nordland. Nå er disse trærne hogstmodne og Statsforvalteren i Nordland ønsker å finne ut om grana kan ha potensial for lønnsom treindustri og økt lokal verdiskaping. For å finne ut av det, er Nordlandsforskning hyret inn til å se på mulighetene, og samarbeider med et nettverk av nordskandinavisk skogkompetanse fra Sverige og Finland.

– Situasjonen her i Nordland er den at det hentes ut mye mindre skog enn det er grunnlag for, sier seniorforsker Jarle Løvland ved Nordlandsforskning, som er prosjektleder for prosjektet DelWaWood, et såkalt Interreg-prosjekt som skal styrke samarbeid over landegrensene, i regi av EU.

– I Nord-Norge avvirkes bare vel en fjerdedel av den årlige tilveksten av skog, mens andelen for landet som helhet er to tredjedeler. Spørsmålet er hvordan man kan få utnyttet disse ressursene i nye produkter, på en lønnsom og bærekraftig måte.

Reduserer karbonavtrykk

Hovedmålet for DelWaWood er å utvikle løsninger som reduserer karbonavtrykket til skog- og byggeindustrien. I Sverige og Finland handler det om å resirkulere avfall fra byggeindustrien i nye produkter.

– Den nordnorske delen av prosjektet går i en annen retning og fokuserer på mulighetene for å utnytte de økende og tilgjengelige skogressursene bedre, sier Løvland.

– Karbonavtrykket av skogbruk og byggesektoren reduseres ved å utnytte de lokale treressursene og dermed redusere den ellers betydelige transportavstanden som fører til utslipp. Ved å kunne benytte skogressurser og treavfall til bygg og bygningselementer vil man oppnå en økt langsiktig lagring av karbon framfor å forbrenne materialene til energigjenvinning og økte utslipp.

Prosjektet settes i gang i slutten av august og pågår frem til 2027.

Planen er nisjeprodukter

DelWaWood er et samarbeid mellom kunnskapsmiljøer og industri i Norge, Sverige og Finland. I de to nabolandene er skog- og trevareindustrien stor og velutviklet. Her er det mye å lære for et Nordland som på mange måter er helt i startgropa.

– Det meste av norsk skog- og trevareindustri foregår sørpå, selv om det finnes unntak som for eksempel Arbor i Hattfjelldal og Norgesvinduet Svenningdal i Grane. Her i nord er infrastrukturen for treforedling mangelfull. For eksempel er det nærmeste større sagbruket lokalisert i Namdal i Trøndelag, sier Løvland.

Forskeren forteller at ambisjonene i prosjektet ikke er å skape skogbruk i Nordland som kan konkurrere med storskalaindustri andre steder.

– Her er det snakk om å kunne utvikle nisjeproduksjon basert på små, regionale nettverk på spesielt gunstige steder med tilgjengelige skogressurser, sier han.

– Dette kan gi grunnlag for etablering av sagbruk og volumer som kan forsyne samarbeid av lokale bedrifter. Disse mulighetene vil bli nærmere undersøkt i prosjektet i noen geografiske piloter.  

Lønnsomhet og overlevelse

Og hvor befinner de spesielt gunstige stedene seg? En region ligger i Lofoten og Vesterålen, en annen i Rana og en tredje i Salten. De tre stedene har ulike kvaliteter, men noen ting er felles: tilgang til skog og tilgang til et godt nettverk av industri- og kunnskapsaktører. Tanken er at kompetansen og ressursene til de ulike aktørene på stedet kan forsterke og utfylle hverandre.

– Skogressursene fra disse pilotområdene skal testes ut som råmaterialer i for eksempel produksjon av byggeelementer, sier Løvland.

– Skalaen vil være liten, men det handler om å skape lønnsomhet og en industri som kan overleve og utvikles.

Det vil hjelpe å ha svenskene og finnene på laget.

– Våre finske partnere har erfaring med utnyttelse av skog og å lage prototypeprodukter, mens Luleå tekniska universitet er spesialister på strukturtesting, sier Løvland.

– Vi kan få validert og vurdert egenskapene til produktene for å vite om det finnes grunnlag for å mobilisere en satsing i Nordland, sier Løvland, som også ser fram til samarbeidet med de norske partnerne for å konkretisere pilotløsninger som kan øke den lokale verdiskapingen av de voksende skog- og treressursene i landsdelen.