Faksen forsvant fort. Når Marstrander nå forlater instituttet, er Nordlandsforskning godt i gang med en satsing på kunstig intelligens. Direktørperioden har vært preget av rivende teknologisk utvikling, strategiske utfordringer på løpende bånd og et forskningsfelt i stadig endring. Gjennom denne evige stormen har Marstrander holdt skuta på rett kjøl og manøvrert inn i stadig nye, spennende farvann. 

– Jeg er fornøyd med det vi har oppnådd. Ti år er en fin periode, lang nok til å se resultater av de strategiske valgene vi har gjort, sier hun. 

For det er mange milepæler å vise til. Nordlandsforskning anno 2024 er en helt annen organisasjon enn da Marstrander kom inn døren en februardag i 2014. 

Regional spredning

Nordlandsforskning har lenge markedsført seg som et regionalt forskningsinstitutt. Men før Marstrander lå det eneste kontoret i Bodø, Nordlands største by. 

Maiken Bjørkan, som nå er forsker 1 ved Nordlandsforskning og leder forskningsgruppen Klima, naturressurser og naturtap, ble ansatt i 2015. På intervjuet ble moværingen spurt om pendlingen mellom Bodø og Mo i Rana kom til å bli et problem. Hun svarte freidig at pendling ikke kom til å bli nødvendig, siden instituttet burde etablere et lokalkontor på Mo. 

– Det var kanskje mest ment som en spøk, men Iselin likte ideen, forteller Bjørkan. 

– Som regionalt institutt burde vi jo være til stede der folk bor, også utenfor de største byene, sier Marstrander. 

Så det ble kontor på Mo. Og i Svolvær. Nå har begge avdelingskontorene vokst til seks ansatte hver. 

– Etableringene har fungert utmerket. Vi har mange flere prosjekter på Helgeland og i Lofoten enn vi hadde før, sier Marstrander, som sammen med ledergruppa har vurdert nye avdelinger både i Troms, Finnmark og på Svalbard. 

– Det er ingen dårlig tanke, men en slik utvidelse får bli opp til neste direktør, sier hun.    

Europeiske eventyr

Å være til stede regionalt, er viktig. Marstrander forsto tidlig at det fint lar seg kombinere med internasjonale ambisjoner.  

– Mange nordnorske regioner er spennende caser i internasjonale prosjekter. Nordlandsforskning fungerer som et knutepunkt mellom lokalt næringsliv og store, internasjonale forskningsmiljøer, sier hun. 

At Nordlandsforskning deltar i store, internasjonale prosjekter – ja, til og med leder noen av dem – er en fjær i Marstrander-hatten. Da hun inntok direktørstolen, var instituttet svært avhengig av finansiering fra Nordland fylkeskommune. 

– Vi trengte flere ben å stå på. Å komme på banen i EU var viktig for å få flere finansieringsmuligheter for forskningen vår. EU-prosjekter var dessuten knyttet til kvalitet og prestisje, og tilgang til spennende fagmiljøer og nettverk, sier hun.

I et av mange jobbintervju for nye forskere, satt direktøren ansikt til ansikt med vietnamesiske Nhien Nguyen. Elendig i norsk, fryktelig god til mye annet. 

– Nhien pratet bare engelsk. Det var uvanlig for oss med forskere som ikke kunne et ord norsk. Men det åpnet døren for å la henne jobbe med EU-søknader, sier Marstrander. 

– Det gjelder å ansette de rette folkene. Nhien åpnet døren til EU for oss. Nå har en rekke av våre forskere kompetansen som behøves for å lykkes med EU-prosjekter. 

Et godt eksempel på at satsingen lykkes, er det treårige EU-prosjektet EmpowerUs. Prosjektet har 16 partnere i ni land og en budsjettramme på 60 millioner kroner. Det ledes fra Mo i Rana - med allerede omtalte Maiken Bjørkan som prosjektleder - og inkluderer flere kystsamfunn på Helgeland.

Tilhørighet i nord

Gjennom årene har instituttets identitet blitt tydeligere knyttet til nordområdene. På en strategisamling ble de ansatte utfordret til å reflektere over om Nordlandsforskning like gjerne kunne ha ligget i Oslo. Gunnar Bovim fra NTNU var leid inn for å sette tankene i gang og det klarte han. 

– Jeg fikk en tydelig bevissthet på at vi skal ligge i Nord-Norge. Vi er en del av kulturen her, vi utvikler kunnskap og kompetanse som kommer næringslivet i Nord-Norge, nordområdene og Arktis til gode. Vi fungerer ofte som forsknings- og utviklingsavdelingene til næringslivet i nord, sier Marstrander. 

– Vi jobber ikke kun med nordområdespørsmål, men det å bidra til kunnskapsbygging i nordområdene og Arktisk er vår primæroppgave. Vi tar med oss nordnorske partnere inn i internasjonale prosjekter og tilfører internasjonal kompetanse til nordnorske regioner. 

Nordlandsforsknings slagord er «Kunnskap der fremtiden formes». Nordområdene former fremtiden innenfor viktige tema som klima, geopolitikk og sikkerhet og beredskap.

– Vi bidrar til det samfunnsvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om nordområdene, sier Marstrander.   

Ikke helt borte

Å kunne bidra med kunnskap som gjør en forskjell og skaper endringer i samfunnet, har vært en sterk motivator for Marstrander. 

– Jeg liker å jobbe i ideelle, meningsfulle organisasjoner som ikke har kommersiell virksomhet i bunn. Det som gir mening er å bidra til et bedre samfunn, sier hun.

Selv om direktørposisjonen blir borte, forlater ikke Marstrander forskningsverdenen helt. Frem til 2027 sitter hun i styret til Norges forskningsråd. 

– Så jeg er nødt til å holde meg godt orientert om forskningssektoren, sier hun. 

En sektor hun har viet utallige timer til de siste ti årene.

– Det blir kanskje godt å roe ned litte granne. Men vi får se hva jeg får lyst til om et halvt år.