Statsforvalteren i Nordland, Nordland fylkeskommune, NAV Nordland, KS (Kommunesektorens organisasjon), Helse Nord og Nordlandsforskning utgjør partnerskapet, som ble dannet i fjor etter initiativ fra fylkeskommunen.

– Vi jobber sammen for at færre ungdommer i Nordland skal havne utenfor samfunnet, sier Ragnhild Holmen Waldahl, som leder Nordlandsforsknings forskningsgruppe for velferd, helse og oppvekst.

Det er langt fra tilfeldig at forskningsinstituttet er med på laget. Waldahl og hennes kolleger har lenge forsket på temaet og står også bak kunnskapsgrunnlaget til fylkeskommunens strategi mot ungt utenforskap, som ble lansert i 2022.   

– Vi har inngått en samarbeidsavtale med fylkeskommunen, som sier at vi skal bidra med kunnskap til dette arbeidet fremover, sier Holmen Waldahl.

– En viktig erfaring fra arbeidet med strategien, er at de ulike aktørene på feltet ikke har samarbeidet godt nok. Partnerskapet er et tiltak for å bøte på dette problemet.

Et komplekst begrep

Oppvekstkonferansen er et godt eksempel på det nye samarbeidet. Tidligere har hver aktør hatt sine egne konferanser, noe som har gitt kommunene for mye å velge i og for fragmentert informasjon.

– Denne gangen går vi sammen om å arrangere en konferanse. Det vil gi et mer helhetlig tilbud til kommunene, sier Holmen Waldahl.

Konferansen er fulltegnet, så initiativet ser ut til å fungere. Som en del av det rikholdige programmet, skal Holmen Waldahl forsøke å definere begrepet ungt utenforskap. Det er mer komplekst enn man kanskje skulle tro.

– For det første er begrepet ganske nytt, ingen brukte det for ti år siden. Det er lite brukt i faglig sammenheng og er ikke et internasjonalt begrep. Da vi jobbet med strategien til fylkeskommunen ble det viktig å spørre hvilket utenforskap vi egentlig skal forebygge, sier forskningslederen.

Trenger felles forståelse

I offentlige dokumenter, offentlige utredninger (NOU-er) og stortingsmeldinger er begrepet forstått som unge uten utdanning, unge som står utenfor arbeidslivet og unge som opplever en subjektiv følelse av utenforskap.

– Når man jobber med ungt utenforskap, er det viktig å vite hvilket utenforskap man er opptatt av. Utfordringen med stortingsmeldingene er at de starter ut med en bred forståelse, men når de kommer til tiltak er det kun arbeid eller utdanning som betyr noe. Det krever andre typer tiltak å forebygge en subjektiv følelse av utenforskap enn å få alle inn i arbeidslivet, påpeker Holmen Waldahl.

– De ulike forståelsene av begrepet sauses ofte sammen og gjør tiltakene mindre effektive. Derfor er det viktig å gå gjennom utenforskapsbegrepet, ikke for å definere en riktig eller gal versjon, men for å ha en omforent forståelse av begrepet når man jobber sammen for å forebygge ungt utenforskap.

På den nasjonale agendaen

Det er ikke bare i Nordland at aktørene som jobber med ung inkludering begynner å se verdien av å jobbe sammen. Også nasjonalt dannes det allianser. Regjeringen har satt i gang arbeidet med et såkalt målrettet samfunnsoppdrag for ungt utenforskap. Samfunnsoppdrag som arbeidsform er en europeisk oppfinnelse, på kontinentet kjent som «missions», som ifølge Forskningsrådet kan sammenlignes med en dugnad, der alle gode krefter bidrar fra sitt ståsted.  

I februar i år lanseres et forslag til hvordan samfunnsoppdraget skal gjennomføres. En bredt sammensatt gruppe bestående av Forskningsrådet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Kulturtanken, DOGA (Design og arkitektur Norge) og KS står bak.

– Det blir spennende å se hva som ligger i dette forslaget og hvordan disse aktørene forstår ungt utenforskap, sier Holmen Waldahl.