Det EU-finansierte forskningsprosjektet Tipping+ ble nylig avsluttet, etter tre og et halvt års jakt på såkalte "positive vippepunkter" i 17 land i Europa, Nord-Amerika og Asia.

Hva er så et "positivt vippepunkt"?

— Innenfor samfunnsforskning er et vippepunkt hendelser eller tiltak som fører til en dypt gjennomgripende endring i et samfunn eller system, sier seniorforsker Siri Veland, som da prosjektet startet jobbet for Nordlandsforskning, men nå har NORCE som arbeidsgiver.

— Et positivt vippepunkt handler om hendelser eller tiltak som får kull- og karbonintensive regioner over til ren energi.

Tipping+ tok for seg to eksempler i Norge: Lofoten og Svalbard. Veland var engasjert i sistnevnte.

Fungerte som utstillingsvindu

Svalbard fremsto som et spennende og spesielt case. I motsetning til stort sett alle andre steder i verden, blir ingen født eller lever som pensjonister på øygruppa i Nordishavet. Oppholdet på Svalbard er alltid midlertidig, noe som gjør at ingen befolkningsgrupper har en lang historisk og kulturell tilknytning til øya.

— Det fører til at faren for populisme i kjølvannet av politiske endringer er mye mindre enn for eksempel gruvesamfunn i Polen eller Tsjekkia, sier Veland.

— Likevel, siden Svalbardtraktaten i 1920 har kulldrift opprettholdt norsk tilstedeværelse på Svalbard. Når staten bestemte seg for å stenge ned kullgruvene, fungerte Svalbard som et utstillingsvindu for hva som skjer med et samfunn når kullgruvene stenges, sier hun.

Endringene som oppsto, var mer dramatiske enn forskerne hadde forestilt seg.

Utviklingen påvirket demokratiet

På få år gikk Svalbard fra å være et mannsdominert gruvesamfunn der alle kjente hverandre, til å bli et samfunn med stor grad av gjennomstrømming, med større likevekt mellom kvinner og menn og dessuten en mer internasjonal og sesongbasert arbeidsstokk.

— Lokalbefolkningen beskriver endringene som dramatiske. De kjente seg ikke lenger igjen. Folk begynte å låse hus og biler, forteller Veland.

Endringene ga dessuten politiske virkninger.

— Regjeringen begynte å se at befolkningsutviklingen påvirket demokratiet. De endret reglene for stemmerett slik at du må ha bodd på fastlandet i minst tre år før du kan stemme, sier Veland.

— Dette førte til at en del mennesker mistet stemmeretten. Det oppsto demonstrasjoner og politiske reaksjoner. Miljøpartiet De Grønne hadde ikke lenger nok medlemmer til å stille til valg etter regelendringene.

Samfunnet ble altså betydelig endret takket være en statlig bestemmelse. Kan avgjørelsen om å stanse kulldriften på Svalbard, kalles et vippepunkt?

Bygger gruver, river vindmøller

Ja, mener Siri Veland, men hun er mer usikker på om vi kan snakke om et positivt vippepunkt.

— Vi har sluttet med kull på Svalbard, så den boksen kan krysses av. Samtidig har jo ikke Svalbard gått over til ren energi, nå er det jo diesel som produserer strøm til Longyearbyen, påpeker hun.

For prosjektet Tipping+ har avdekket at kull- og karbonintensive regioner som produserer olje og brunkull, ikke er så lett å vippe over til grønn energi. I motsetning til steinkullet som dominerer på Svalbard, er brunkull mye billigere å produsere, men forurenser mer.

— Steinkull, som er dyrt å utvinne, blir faset ut, mens brunkullgruvene fortsetter. Ute i Europa har vi sett eksempler på at man river ned vindmøller for å få plass til brunkullgruver, sier Veland.

— Og Norge har jo ikke sluttet å produsere olje.

Få alternativer i Arktis

Likevel, det finnes også historier som gir håp. En region i Spania gikk fra å være fullstendig tuftet på kull, til å omstille seg til grønn industri.

— Kullkraftverket - kalt «De to tårn» på folkemunne - er revet og de er i gang med å bygge opp fornybar kraft. Det viser at man kan vedta positive vippepunkter politisk, om det følges opp med økonomiske virkemidler som fungerer, som EUs Green Transition-pakke i dette tilfellet, sier Veland.

— Men hva som skjer på Svalbard i fremtiden er vanskelig å si. Hvilke alternativer har man egentlig der oppe i Arktis? Det blir spennende å følge med på, sier hun.

Overraskende Lofoten

Også Lofoten var et spesielt case i Tipping+-prosjektet. Regionen stoppet som kjent utvinningen av olje før den var begynt og ble aldri et karbonintensivt samfunn.

– Spørsmålet var om den vellykkede motstandskampen mot oljeleting i Lofoten kunne defineres som et positivt vippepunkt, som andre samfunn kan lære av, sier seniorforsker Anna G. Sveinsdóttir ved Nordlandsforskning.

Sammen med kollega Brigt Dale tok Sveinsdóttir for seg den 20 år lange kampen mellom motstandere og tilhengere av oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja. Forskerne konkluderer med at utfallet var overraskende.

– At det ikke i forutsigelig fremtid ser ut til å finnes politisk flertall for å åpne Lofoten for oljeutvinning, er overraskende i et land som er så økonomisk avhengig av petroleumsproduksjon som Norge, sier Sveinsdóttir.

– Lofoten-caset viser hvordan det er mulig å etablere et alternativt fremtidsbilde basert på grønn energi og at et sterkt grasrotengasjement kan gi resultater. Dette er viktig innsikt for andre samfunn som ønsker å satse på en grønn fremtid.