Nylig samlet seniorforskerne Julien Lebel og Unn Haukenes Holgersen innbyggere i Vågan kommune til det første arbeidsverkstedet i et helt nytt forprosjekt om transport og mobilitet i Lofoten.

Et kart over kommunen ble lagt på bordet. Deltakerne ble så bedt om å plassere klistermerker på steder hvor de opplever trafikkutfordringer, som for eksempel smale veier eller bruer som ofte blir stengt når været er dårlig.

– Deretter ba vi dem om å tegne inn bussrutene de visste om, slik at vi får oversikt over hva de vet om tilbudet som allerede finnes. Deltakerne ble også spurt om å tegne inn veiene hvor de synes det er greit å sykle, samt markere steder hvor turistene reiser, sier Lebel.

– Dette la grunnlag for en god diskusjon mellom deltakerne om infrastrukturutfordringer, begrensninger med dagens transporttilbud og hvordan de ulike behovene kan koordineres bedre, sier han.

Interessante forskjeller

I den andre delen av workshopen plasserte deltakerne tråder på kartet mellom bostedet sitt og steder de reiser for ulike formål, det være seg jobb, utdanning, fritid, innkjøp eller helse.

– Da arbeidsverkstedet var over, satt vi igjen med et kart med et nettverk av tråder som viser reisevanene til hver enkelt deltaker. Det er interessant å se forskjellene mellom deltakerne. Noen har et ganske begrenset mobilitetsområde, mens andre reiser lenger og oftere, sier Lebel.

– Siden vi ba deltakerne om å oppgi hvordan de reiser på hver strekning, kan vi også se transportmidlene som benyttes oftest for bestemte formål og reisemål, sier han.

Og hva skal så forskerne med informasjonen høster inn?

Skal bli lavutslippssamfunn

Arbeidsverkstedet er en del av forprosjektet «Utredning av tilbud og behov for mobilitets- og transportløsninger i Lofoten», i samarbeid med De Grønne Øyene og alle kommunene i Lofoten.

– Vi skal kartlegge transporttilbudene som finnes i dag og undersøke hvilke behov innbyggere sitter med. Målet er å få bedre kunnskap om utfordringene, samt identifisere enkle tiltak som kan styrke transporttilbudet, sier Lebel.

– Det finnes for eksempel mange fjellturer som er populære blant både lokale og turister, de ligger ofte i nærheten av en bussrute, men det finnes ingen bussholdeplass i området. Og hvis den finnes er den som oftest ikke markert, så man vet ikke at bussen stopper her. Slike problemer er enkle å fikse.

Ønsker mindre bruk av privatbil

Det langsiktige målet til Lofoten De grønne øyene er å gjøre regionen til et lavutslippssamfunn, og transport er et viktig handlingsområde. Forprosjektet skal bidra til økt kunnskap om dagens situasjon ved å samle inn mye data som kan brukes videre.

– Vi skal gjennomføre arbeidsverksteder i alle de seks kommunene i Lofoten, med den metodikken som vi har utviklet selv hos Nordlandsforskning. Det kommer til å bli svært interessant å sammenlikne resultatene, sier Unn Haukenes Holgersen.

Når forskerne har fått inn informasjon om hvor og hvordan folk reiser, er det også interessant å vite hvorfor de ikke reiser andre steder.

– For eksempel ser vi at ungdom i Vågan ofte reiser mellom Svolvær og Kabelvåg. Kan det også si noe om transporttilbudet? Ville folk i Lofoten bevege seg på andre måter hvis transporttilbudet var annerledes? spør Haukenes Holgersen.

Diskusjonene på arbeidsverkstedet tyder på det. Folk i regionen bruker privatbilen flittig, og de som ikke har privatbil sitter igjen med begrensede muligheter.

– Men et bedre kollektivtilbud trenger ikke bare å hjelpe de som ikke har bil, vi vil gjerne sette i gang en diskusjon om hvordan alle skal kunne bevege seg annerledes, med mer bærekraftige transportløsninger. Da er det viktig å kartlegge hvilke barrierer som står i veien for dette, sier Haukenes Holgersen.

Lofoten og Nord-Norge som case

Data og innspill som blir samlet i dette forprosjektet, vil danne et nyttig grunnlag for videre forskning på transport og mobilitet i distriktsområder. Bærekraftig mobilitet står høyt på dagsorden i byområdene i Europa, mens distriktene henger etter.

– Privatbil anses som det mest pålitelige og tidseffektive transportmiddelet, men det skaper utfordringer når veiinfrastrukturen har begrenset kapasitet, sier Lebel.  

– Dessuten bør vi helst unngå nedbygging av naturområder for å skape flere parkeringsplasser og bredere veier. Da er det viktig å utvikle alternativer som gjør det enklere å reise kollektivt.