Tiden etter årtusenskiftet har vært tøff for landbruket i Nord-Norge. Ifølge tall fra SSB er 54 prosent av gårdsbrukene lagt ned og arealet brukt til dyrking av åker- og hagebruksvekster er redusert med 69 prosent. Evnen til selvforsyning er fallende og den uheldige utviklingen ser ut til å fortsette. 

– Å snu den negative trenden krever nytenkning om vilkårene for matproduksjon, kanskje spesielt i nord, sier seniorforsker Bjørn Vidar Vangelsten ved Nordlandsforskning. Han har også tidligere forsket på bærekraftige matsystemer og lokalmat, og leder det nye prosjektet «KJØPLOKAL Nord-Norge».

– Målet er å hjelpe kommuner i Nord-Norge å bruke sin innkjøpsmakt til å kjøpe inn norsk og lokalprodusert mat til barnehager, skoler og sykehjem, sier Vangelsten. 

Manglende muligheter for salg

At det nordnorske landbruket sliter, skyldes ikke mangel på naturgrunnlag eller vilje blant jordbrukere. Mange steder i nord har gunstige forhold både for dyrehold og dyrking av matvekster. Mange produsenter oppgir at de ønsker å utvide og det finnes også flere nye aktører som ønsker å starte opp. 

Et av problemene matprodusentene møter er rett og slett å få solgt varene.  

– Over tid har infrastruktur for foredling og salg av mat blitt sentralisert, spesielt for frukt, grønt og poteter. Å selge direkte til forbrukerne fungerer bra for en del, men monner ikke nok for å opprettholde en levedyktig matproduksjon i landsdelen. Å få innpass i de store butikkjedene kan være utfordrende, sier Vangelsten. 

Men hva om kommunene var kunder?  

Samler ekspertise

Mange kommuner ønsker å kjøpe lokalmat, men møter en rekke hindringer, blant annet:

• For høye kostnader
• Salgskanalene er uoversiktlige eller ikke-eksisterende 
• Anskaffelsesregelverket er for komplisert

Her kommer prosjektet inn. Gjennom et samarbeid mellom kommuner, forskere, jurister og lokalmatprodusenter, skal kommunene bli i stand til å overkomme hindringene og kjøpe mer lokalprodusert mat. 

– Dette er i tråd med politiske målsetninger, og er forankret blant annet i regjeringens strategi for matnasjonen Norge, sier Vangelsten.

Samproduksjon av løsninger

Så hvordan går man frem i praksis for å forene kommuner og lokalmat? Forskerne begynner med å kartlegge innkjøpspraksis i norske kommuner og fylkeskommuner, samt handlingsrommet i innkjøpsreglementet og hvordan det utnyttes i ulike kommuner. 

Deretter overføres kunnskapen til fem pilotkommuner: Beiarn, Steigen, Balsfjord, Kvæfjord og Træna. 

– Målet er å bidra til å kunne utnytte handlingsrommet i de nye anskaffelsesreglene til å øke innkjøp av lokalprodusert mat i pilotkommunene, til for eksempel skoler, barnehager og sykehjem, sier Vangelsten. 

– Vi kommer til å etablere et regionalt dialognettverk bestående av representanter fra pilotkommunene, kommunale virksomheter, lokale mataktører og juridisk ekspertise. Målet er å finne løsninger i fellesskap som legger til rette for at pilotkommunene kan gjennomføre innkjøpsprosesser som fremmer lokal matproduksjon og foredling. 

Trenden kan snu

Vangelsten har tro på at KJØPLOKAL Nord-Norge kan bygge viktig kunnskap for å bidra til å snu de negative trendene i det nordnorske landbruket. 

– Gjennom å vise kommunene hvordan de kan utnytte handlingsrommet i innkjøpsreglementet til å støtte lokal matproduksjon, kan prosjektet være med på å legge til rette for vekst og reetablering av matproduksjon og medfølgende infrastruktur i Nord-Norge, sier han.

– Slik kan prosjektet bidra til å styrke matsikkerheten i Nord-Norge.