"Med sin beliggenhet på sørspissen av Kowloons berømte Nathan Road, som både blant lokalbefolkningen og utlendinger er kjent som "the Golden Mile" takket være sine kostbare næringseiendommer, virker Chung-King Mansions fantastisk malplassert."

Slik lyder åpningen av Christan Los masteroppgave (riktig nok oversatt fra engelsk), som er basert på seks måneders feltarbeid i beryktede Chung-King Mansions, kvartalet i Hong Kong kjent som et av verdens mest mangfoldige. Her samles tusenvis av folk fra hele verden, backpackere, fremmedarbeidere og lokale, noen for å bo billig i falleferdige leiligheter, andre for å drive eller besøke butikker og restauranter og en hel del for å gjennomføre lyssky forretninger. Fra tidlig morgen til svarte natta pulserer både blokkene og gaten utenfor av yrende liv.

"Ti skritt etter å ha forlatt t-banestoppet, hadde jeg blitt tilbudt falske klokker, indisk mat, losji, hasj, sex og en skreddersydd dress", forteller en av Los informanter.

Chung-King Mansions er et sted ulikt alle andre, men utvilsomt et eldorado for ivrige og uredde antropologer. Her startet på mange måter Christian Los forskerkarriere. I lang tid var det nemlig lite som tydet på at gutten fra Vefsn skulle bli akademiker.

 

 

Verdens tøffeste backpacker

På 80- og 90-tallet gikk den fremtidige professoren Christian Lo på Mosjøen skole. Her imponerte han ingen, i hvert fall ikke faglig.

— Jeg sleit på skolen og fikk aldri til noen ting, verken på grunnskolen eller videregående, sier han.

— Også det første året på universitetet var tungt, men så begynte det å løsne.

Lo la ut på det som skulle vise seg å bli litt av en dannelsesreise.

— Sammen med en kamerat tok jeg et semester i India. Der traff vi masse unge, ambisiøse folk, som gjorde at vi fikk noe å strekke oss etter

Inspirert av sine nye bekjentskaper og motivert av ungdommelig eventyrlyst, fortsatte Lo å reise, både i India og videre gjennom Asia. Siden faren kommer fra Hong Kong og mye av familien bor der, ble millionbyen et naturlig stoppested. Her oppsto etter hvert et gunstig sammentreff. Mosjøværingen trengte en case til masteroppgaven sin, mens antropologiavdelingen på Universitetet i Hong Kong var ute etter en student gal nok til å gjøre feltarbeid i Chung-King Mansions.

— Kvartalet var legendarisk, mystisk og litt farlig. Lokalt i Hong Kong var det mangel på studenter som var villige til å gjennomføre et lengre feltarbeid der. Jeg fikk derfor veldig god støtte fra en lokal professor, når jeg viste interesse for stedet. Jeg var ung og tenkte overhodet ikke på konsekvensene, sier Lo, som dermed tok fatt på et halvt år i Hong Kongs mest beryktede område.

— Onkelen min turte ikke fortelle besteforeldrene mine at jeg hengte der, sier han.

 

En dannelsesreise

Chung-King Mansions er altså mye rart, men først og fremst et handelssentrum. Da Christian Lo gjorde feltarbeid der tidlig på 2000-tallet, passerte store deler  av alle GSM-telefoner sør for Sahara gjennom bygget. Og nettopp folk som drev med denne typen forretninger, fikk fokus i masterprosjektet.

— Jeg ble godt kjent med en gjeng handelsmenn fra Ghana, som blant annet solgte mobiltelefoner. Jeg fikk også god kontakt med flere indere, som kom til Hong Kong for å jobbe i restaurantene i Chung-King Mansions, forteller Lo.

Etter hvert som masterstudenten ble bedre og bedre kjent med informantene sine, fikk han større forståelse for hva som egentlig foregikk. Dette var ikke mennesker som hadde flyttet til Hong Kong for å bli der. Oppholdet var en del av en større reise.

— Vi var vant til å tenke på migrasjon som en permanent forflytning fra et sted til et annet, som når nordmenn emigrerte til Amerika. Men disse folka var her på lånt tid, sier han.

Ikke tjente de spesielt mye penger på forretningene sine heller, så motivasjonen var ikke å bli rik.

— Jeg forsto etter hvert at vi var ganske like. Disse menneskene var også på en slags dannelsesreise, de skulle se og oppleve verden før de reiste hjem igjen.

Oppholdet i Chung-King mansions ble livsforandrende også for Christian Lo, i form av en akademisk oppvåkning.

— Jeg innså at hvis man virkelig skal skjønne hva som foregår og hvorfor folk handler som de gjør, så må man bli kjent med dem, først da kan man forstå logikken i deres eksistens, sier han.

— Etter halvåret i Hong Kong skrev jeg en avhandling som jeg fortsatt mener er noe av det mest interessante arbeidet jeg noen gang har gjort.  

 

På jobb i flyktningeleirer

Neste steg i den akademiske karrieren var doktorgrad, men Lo ble distrahert. Interessen for mennesker og bevegelsesmønstre, førte ham inn i en spennende jobb i det nyopprettede integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

— Vi jobbet med integrering av flyktninger. Mye av jobben min gikk ut på å overtale kommuner til å bosette flyktninger, sier Lo.

Arbeidstiden ble ikke bare brukt bak et skrivebord.

— Jeg var også en del av et team som jobbet med kvoteflyktninger. Det innbar at vi reiste ut dit de befant seg, i flyktningeleirer rundt omkring i verden, forteller Lo.

— Der gjorde vi intervjuer med dem, før de eventuelt flyttet til Norge.

Arbeidet var interessant. Årene gikk og rådgiveren ble etter hvert seniorrådgiver.

— Jeg jobbet mye med analyse. Det handlet i stor grad om å identifisere kunnskapsbehov og lyse ut forskning, sier Lo.

Snart skulle imidlertid rådgiveren bytte side og bli den som søker forskningsmidler. Etter fem år som direktoratsmann, gikk Lo på nytt inn dørene til et universitet, denne gangen i Bodø.

 

Nords første doktor

Den årelange innsatsen med å overtale kommuner til å ta imot flyktninger, hadde gjort Christian Lo svært interessert i mekanikken til norske kommuner. Han ble stipendiat tilknyttet et prosjekt om interkommunale samarbeid.

— Jeg var og er fascinert av hvordan kommunalpolitikk blir til gjennom en blanding politisk styring og administrative nettverk, sier han.

— Det er besnærende hvordan verdens mest avanserte byråkratier finnes i bittesmå norske lokalsamfunn.

I 2015 disputerte Lo og ble den første doktoren noensinne produsert på Nord universitet. I likhet med masteroppgaven var heller ikke denne akademiske prestasjonen noe å kimse av. Manchester University Press ved den legendariske professoren R. A. W. Rhodes fattet interesse og ville gi ut avhandlingen som bok.

— Rhodes er en av de aller mest kjente professorene i verden på mitt felt, så det var stas. Veldig arbeidskrevende, men stas, sier Lo.

— Det viser jo at også stipendiater i Bodø på et mellomstort, nytt universitet kan produsere ting som blir anerkjent og lagt merke til utover vår lille boble her oppe.

Lo fikk ikke tid til å feire boka for heftig. Han ble rekruttert til Nordlandsforskning og satt i arbeid.

 

Publish or perish

Mange ferske forskere som starter sin karriere i Nordlandsforskning, deler den samme opplevelsen: Tempoet er høyt og læringskurven bratt.

— Jeg ble kastet inn i mye. Å bli professor og Forsker 1 var selvsagt en ambisjon når jeg først var blitt akademiker, men ikke noe jeg hadde tid til å tenke så mye på. Jeg hadde nok med å overleve som forsker, sier Lo.

Overleve gjorde han. Og CVen vokste kjapt takket være prosjekter og publikasjoner.

— Grunnen til at det går fort når man jobber på Nordlandsforskning, er at man blir utfordret hele tiden, sier Lo.

— Du må bruke kunnskapen du har på stadig nye felt og stadig nye måter.

Forskeren delte arbeidstiden mellom Nordlandsforskning og Nord universitet. Med prinsippet "publish or perish" som rettesnor, ble publikasjonslisten stadig lengre.

 

Til topps, overraskende nok

I 2019 ble Christian Lo førsteamanuensis ved Nord universitet.

Og fire år senere er altså professortittelen i boks.

— Noe av det mest utfordrende med å bli professor, er å finne ut hva man skal bli professor i. Jeg er antropolog med PhD i sosiologi som jobber i et teoretisk landskap preget av statsvitenskap. Hva er egentlig kjernekompetansen? spør han.

Svaret viste seg å ligge i skjæringspunktet mellom antropologi og statsvitenskap.

— Jeg er først og fremst opptatt av aktørene i det politiske spillet og hvordan de agerer for å oppnå sine politiske mål, gjerne på vegne av fellesskapet.

For Christian Lo handler det altså fremdeles om interessen for mennesker og hvorfor de gjør som de gjør. Gnisten som ble tent i Chung-King Mansions, har ført den skoleleie mosjøværingen til topps i det akademiske hierarkiet.

— Det hadde jeg aldri trodd, sier han.