Tap av areal og fragmenterte beiter er en av de største truslene for den samiske reindriften.

– Reindriften erfarer at utbyggere, konsekvensutredere og planleggere ikke fanger opp kompleksiteten som eksisterer i reinens bruk av landskapet og dermed risikerer å tolke reindriftskartene feil, sier Camilla Risvoll, seniorforsker ved Nordlandsforskning.

Risvoll var med å skrive artikkelen «Maps and stories in the creation of richer accounts of change in pastoral landscapes in Nordland, northern Norway» (2022) og rapporten «Tradisjonell og erfaringsbasert kunnskap i reindriftens arealbrukskart» (2022).

– Både reindriftsutøvere og forvaltninga har pekt på behovet for mer detaljerte reindriftskart som i større grad fanger opp mangfoldet i bruken av reinbeiteområdene og endringene som påvirker beitene, sier Risvoll.

Sammen med aktører fra reindrifta og forskerkolleger har de jobbet med å finne måter å integrere reindriftens kunnskap i kartene.

Lett å misforstå

Men hvorfor er bedre kart så viktig? Noe av svaret på dette spørsmålet finnes i reindriftsnæringas utfordringer de siste tiårene.

– Tap av areal og fragmenterte beiter er en av de største truslene for reindrifta, sier Risvoll.   

– Tilgjengelige beiter blir stadig redusert på grunn av inngrep og forstyrrelser fra menneskelig aktivitet. Reindriftsutøverne må i stadig økende grad bruke store ressurser på å holde reinen borte fra farer som jernbane, veier, ulike utbygginger og et stort rovdyrpress. Dette kommer i tillegg til en økning av svært utfordrende snø- og isforhold de siste åra, sier hun.  

Alt dette fører til endringer i reinens tilgang til naturlige beiter og dens mulighet for å følge sine naturlige trekkmønstre, noe som er svært vanskelig å illustrere i et kart, uten å ha førstehåndskunnskap tilgjengelig. Denne kunnskapen har reindriftsutøverne.

– Dagens kart viser ikke hvordan samlede effekter av endringer i landskapet påvirker reinen, sier Risvoll og trekker frem flaksehalser som eksempel.

En rekke ulike inngrep kan skape en flaskehals langs en flytt- og trekklei. Flaskehalser kan være naturgitte trange passasjer eller menneskeskapte flaksehalser som reinen har vanskeligheter med å passere på grunn av forstyrrelser eller tekniske inngrep.

Slike flaskehalser kan for eksempel hindre reinen i å forflytte seg mellom sesongbeiter, men er usynlige i dagens kart. Utbyggere eller planleggere kan dermed tro at områder som faktisk er viktig for reinen, er fritt fram for ny aktivitet, sier Risvoll.

Skal ikke erstatte dialog og konsultasjon

Erfaringene og kunnskapen som reindriftsutøverne besitter gjennom å leve i og bruke landskapet er uvurderlig for utviklingen og tolkning av arealbrukskartene. Dagens standardiserte system i arealbrukskartene fanger ikke opp reinens og reindriftens skiftende bruk av arealene gjennom reindriftsåret

– Det vil alltid være store begrensinger i hvordan kompleksiteten og dynamikken som utspiller seg i landskapet, som for eksempel sesongvariasjoner, topografiske forhold, menneskelige aktivitet og miljø- og klimaendringer, kan komme til uttrykk i dagens arealbrukskart, sier Risvoll.

– Et kartmateriale hvor reindriftens erfaringsbaserte kunnskap er bedre integrert vil kunne skape et bedre grunnlag for å ta beslutninger, samtidig som det vil kunne redusere konsultasjonsbyrden for reineiere

Risvoll understreker at dette arbeidet ikke har som målsetting å være helt utfyllende, og erstatte konsultasjon.

– Det skal heller være et hjelpemiddel, slik at reindriften ikke må forklare de mest grunnleggende prinsippene rundt arealbruken til reinbeitedistriktet gjennom reindriftsåret hver gang noen planlegger inngrep innenfor distriktets grenser, sier Risvoll.