Etter at nasjonale myndigheter bestemte seg for å avvikle det meste av kullutvinningen, har reiselivet blitt en av hovednæringsveiene på Svalbard. 

– Samtidig vet vi at øya er spesielt utsatt for klimaendringer. Snøsesongen er allerede tre uker kortere enn for 30 år siden, sier seniorforsker Anna G. Sveinsdóttir ved Nordlandsforskning.

Sammen med kolleger fra Vestlandsforsking og UNIS har Sveinsdóttir utarbeidet en rapport, som undersøker hvilke effekter klimaendringene får for reiselivsnæringen på Svalbard. Rapporten er et resultat av arbeid i forskningsprosjektet "Sustaiable toursim in Svalbard - a balancing act", der forskere og reiselivsaktører jobber sammen for å forstå hvordan reiselivet på Svalbard kan tilpasse seg nåværende og framtidige endringer i klima og natur på en bærekraftig måte

– Det finnes mye forskning på klimaendringene på Svalbard, men lite som har studert hvordan menneskelig aktivitet på øygruppa, slik som reiseliv, berøres av klimaendringene, sier Sveinsdóttir.

– Vår rapport gjør nettopp det.

Flere skred og oftere flom

Så hvordan merker Svalbard klimaendringene? En av effektene er at antall dager med snødekke reduseres kraftig. Ved kysten vil det kun være noen få dager med snødekke i løpet av året. Også indre og høyereliggende strøk får færre dager med snø på bakken. Hva vil dette si for landbasert turisme?

En hel del, ifølge forskerne.

– Scootertrafikken tvinges opp på breene, der man er utsatt for bresprekker og mer utsatt for dårlig vær, sier Sveinsdóttir.

– Regn på vinteren kan dessuten føre til flom som ødelegger og stenger viktige ferdselsårer for snøscootere, hundespann og skiløpere.

Arter sørfra overtar

Naturfarer kan i det hele tatt bli et vesentlig problem for reiselivet. Nedbørsøkningen fører til hyppigere snøskredfare og også andre typer skred vil øke og bli mer utbredt.

– Økt vinternedbør bidrar til flere dager med høy skredfare, noe som vil tvinge turoperatørene til å avlyse turer i skredutsatt terreng, for eksempel fra Longyearbyen til Barentsburg, sier Sveinsdóttir.

Samtidig vil redusert snødekke bety at mange dyrearter som er tilpasset et polart klima, gradvis må vike for arter sørfra.

– Dette skjer allerede med flere polare sjøfuglarter, som nå er i nedgang på grunn av klimaendringene, sier Sveinsdóttir.

– Det rapporteres også om økt isbjørnaktivitet i Isfjorden. Klima- og miljøendringene gjør også at dyrelivet er mer sårbart for påvirkning fra menneskelig aktivitet.

Oversvømte løyper

Føringer for det fremtidige reiselivet på Svalbard, er tydelig på at aktivitetene bør konsentreres i Longyearbyen, Longyeardalen og Adventdalen. Dette betyr at effektene av klimaendringene i disse områdene er av særlig betydning for reiselivet. 

Forskerne har få gode nyheter å komme med i så måte.

– Utviklingen av reiselivsprodukter må ta hensyn både til økt fare for flom og sørpeskred, økt jordskredfare og økt snøskredfare, sier Sveinsdóttir.

– I praksis vil man ikke kunne bygge særlig mye ny infrastruktur, som hoteller og andre overnattingssteder. I kombinasjon med strenge regelverk og miljøkrav, gir dette lite handlingsrom for reiselivsnæringen.   

Adventdalen er hovedutfartsporten fra Longyearbyen til Isfjorden-området, samt Nord-Spitsbergen. Varmere og våtere klima vil skape utfordringer for snøscooterkjøring, hundekjøring og skigåing gjennom dalen på grunn av hyppigere forekomst av åpne bekker og oversvømmelse av løypene.

Ny cruisesesong

Også på havet merkes klimaendringene godt. Sjøisen forsvinner stadig mer og har gitt sjøbasert turisme en ny sesong å drive forretning i.

– Det har vært stor vekst i skipstrafikk i månedene mars til mai de siste ti årene, både ekspedisjonscruise og ordinær cruisetrafikk, sier Sveinsdóttir.

– Men etter at et forbud mot tungolje trådte i kraft i verneområdene, er det nå ekspedisjonscruiseskip med maksimalt 500 passasjerer som dominerer langs vestkysten.

Selv om fraværet av sjøis er godt nytt for sjøbasert turisme, er ikke nødvendigvis dyrelivet like begeistret. Høylytte skip kan forstyrre marine pattedyr, mens kjappe småbåter risikerer å kollidere med sjøfugler.

– Å finne balanse mellom naturvennlig og klimarobust reiselivsutvikling og behovet for å bevare den sårbare Svalbard-naturen, er en hovedutfordring for reiselivet på Svalbard, slår Sveinsdóttir fast.