Nylig skrev NRK at nordområdene må forbedre seg på en fremtid med barkebiller, flått, skogbrann, hyppigere ekstremvær og kraftig økning i nedbør, dersom vi overskrider 1,5-gradersmålet til FN. De dystre fremtidsutsiktene er basert på en rapport fra prosjektet PROVIDE, der Nordlandsforskning er en av partnerne.

– Ifølge rapporten varmes Arktis opp tre ganger så fort som det globale gjennomsnittet. Mens oppvarmingshastigheten varierer over hele regionen, står de nordlige områdene i Norge, Sverige og Finland overfor svært rask oppvarming med kortere og mer uforutsigbare vintre, samt økende nedbør, sier Helena Gonzales Lindberg, seniorforsker ved Nordlandsforskning.

Så kom rapporten til FNs klimapanel, som blir beskrevet som en «siste advarsel» til menneskeheten. Med dagens politikk går vi mot over 3 grader oppvarming innen 2100, ifølge klimapanelet.

Grete Hovelsrud, som er seniorforsker ved Nordlandsforskning, har lenge forsket på klimaendringer og klimatilpasning. I 2014 satt hun selv i FNs klimapanel. Hovelsrud er skuffet, men ikke overrasket over den dramatiske utviklingen.

– Dette lå i kortene allerede for 20 år siden. Vi hadde kunnskapen om hva som kom til å skje. Men det førte ikke til politisk handling. Det virker dessverre som klimaendringene må føles på kroppen før samfunnet gjør noe, sier hun.

Sørpeskred og sykloner

Nå er klimaendringene over oss. I nærområdene til Nordlandsforskning har økt nedbør ført til sørpeskred som flere ganger har stengt Riksvei 80. Globalt herjer stadig flere sykloner og orkaner i sårbare områder. Andre steder sliter med tørke og hetebølger.

– Klimaendringene fører til at nedbøren øker noen steder, som her der vi allerede har mer enn nok, og reduseres andre steder, der det blir tørke, sier Hovelsrud.

PROVIDE-prosjektet ser blant annet på hvordan nordområdene kan tilpasse seg økte nedbørsmengder. Hovelsrud er og har vært med på en rekke prosjekter som handler om klimatilpasning.

– Vi har sett på hvordan klimaendringer påvirker ulike næringer. Vi har jobbet med klimatilpasning i forhold til reindrift, fiskeri, havbruk, landbruk, vi har sett på kommunenes rolle og hva som skjer på Svalbard og i arktiske fjordsystemer, sier Hovelsrud.

Ikke overraskende viser det seg at klimatilpasning er komplekst og ikke alltid gir ønskede resultater.

– Ta for eksempel reindriften. Et klimatilpasningstiltak er tilleggsfôring, men på sikt er ikke dette en god løsning. Det endrer atferden til reinen og fører blant annet til flere sykdommer, sier Hovelsrud.

Forbruksreduksjon nødvendig

Selv om situasjonen ser temmelig mørk ut, har ikke Hovelsrud kastet inn håndkleet. Det finnes ennå håp, men løsningene kommer til å kreve store endringer både i storsamfunnet og for den enkelte.

– Nå holder det ikke å redusere utslippene av klimagasser lenger, vi må på en eller annen måte ta CO2 ut av atmosfæren og lagre det andre steder. Dette er den største tilpasningsutfordringen, sier Hovelsrud.

– Og så må vi som enkeltmennesker redusere forbruket vårt. Vi må forbruke mindre, for det aller meste vi kjøper blir produsert på en måte som påvirker klimaet negativt.

Hovelsrud er optimistisk når det gjelder ungdommen og deres bevissthet rundt egen rolle i klimakampen, men hun er mindre imponert av dagens beslutningstakere.

– Jeg synes jo at det er synd at all kunnskapen vi har frembrakt, ikke har ført til enda større politikkendringer, sier hun.