– Vi har lite kunnskap om hvordan det er å være skeiv og religiøs i en norsk kontekst, sier seniorforsker Fredrik Langeland ved Nordlandsforskning.

Prosjektet «Erfaringer med konverteringsterapi blant skeive» skal, som tittelen antyder, undersøke konseptet konverteringsterapi.

– Men prosjektet har et bredere omfang enn bare konverteringsterapi, sier Langeland.

­– For å få en nyansert forståelse av dette temaet, går vi bredt ut og vil innhente ulike typer erfaringsbasert kunnskap om det å være skeiv og religiøs i en norsk kontekst.

Forekommer på ulike arenaer

Kultur- og likestillingsdepartementet definerer konverteringsterapi som det å «anvende metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade»

Forskerne har allerede gjennomført dybdeintervju med flere personer som har blitt utsatt for ulike former for konverteringsterapi.

– Konverteringsterapi kan også forekomme i sammenhenger der folk kanskje ikke tenker over at det skjer, i uformelle kontekster, eller i møter med helsepersonell for eksempel, sier Langeland.

Viktig bidrag

Prosjektgruppa gjennomfører også en spørreundersøkelse og det har kommet inn mange svar. 

– Men det er plass til flere, sier Langeland.

Spørreundersøkelsen består av 53 spørsmål om det å være skeiv og religiøs, og om konverteringsterapi. Undersøkelsen tar 10-15 minutter å gjennomføre og forskerne oppfordrer alle skeive til å delta.

– Det er viktig å løfte frem erfaringer som vi ikke har noe systematisert kunnskap om fra før, sier Langeland.

– At folk bidrar gjør at vi får mulighet til å si noe om innholdet og bredden i erfaringene som ligger i det å være skeiv og religiøs. Det er kjempeviktig for å mer kunnskap om feltet.

Langeland understreker at forskningsprosjektet ikke har en agenda om å svartmale situasjonen for skeive i religiøse miljøer.

–  Vi er også ute etter ulike typer erfaringer. Det vil dessuten være mulig å gi lengre svar, hvis man føler at spørsmålene våre ikke treffer helt, sier han.