Det EU-finansierte Prosjektet FACE-IT undersøker endringer i arktiske fjordsystemer og hvordan disse endringene påvirker menneskelig aktivitet, særlig fiskeri og turisme. Hva skjer med samfunnene rundt fjordene når isbreer og havis endrer utbredelse og dermed artsmangfoldet?

– Prosjektets overordnede mål er å skape en måte å forvalte samfunnene på, som inkluderer kunnskapen til de som bor og lever der, sier Grete Hovelsrud, seniorforsker ved Nordlandsforskning og medlem av hovedstyret i prosjektet.  

– Lokalbefolkningen har kunnskap og oversikt over lokale endringer, som vil være forskjellig fra kystsamfunn til kystsamfunn. Denne kunnskapen og forståelsen er viktig å ha med i forvaltningen av de ulike områdene.

Nye og kreative samarbeidsmåter

Startskuddet for FACE-IT gikk i 2020, men takket være pandemien møttes ikke de ulike partnerne fysisk før julestemningen satte inn i 2022. Stedet var Bremen i Tyskland.

60 forskere fra 15 ulike universiteter og institusjoner i åtte land. Partnerne i prosjektet er ulike på mange måter, men det kanskje mest spennende er tverrfagligheten. I FACE-IT samarbeider nemlig naturvitere og samfunnsvitere. Dette gjør at prosjektet utvikler kunnskap både om endringer i naturen og hva disse endringene gjør med samfunnene som er avhengig av den samme naturen.

45 av forskerne troppet opp i Bremen for å oppdatere hverandre på fremgangen i prosjektet og for å finne best mulig samarbeidsløsninger på tvers av samfunnsvitenskap og naturvitenskap.   

– Å finne de beste måtene å forvalte fjorder og kystsamfunn i Arktis, krever at vi samarbeider på nye og kreative måter, sier Hovelsrud.

– Det var svært verdifullt å sitte sammen ved et bord og ha tid til å omgås hverandre i tre hele dager.

Ut av komfortsonen

Med så mange forskere fra så ulike fagfelt, anses det som avgjørende for prosjektets suksess at alle kjenner til hverandre og hvilke oppgaver den enkelte utfører. Programmet i Bremen var derfor omfattende, med aktiviteter og samtaler fra morgen til kveld.

Hovelsrud og resten av Nordlandsforsknings utsendte kom lettere utmattet tilbake til Nord-Norge, men ved godt mot og klar til videre innsats. 

– Vi har to år med hardt arbeid foran oss, der vi må tre ut av komfortsonene våre som forskere og virkelig lytte til hva andre forsøker å fortelle oss, understreker den erfarne polarforskeren.