Både Maiken Bjørkan, Aase Kristine Lundberg og Mathias Brynildsen Reinar har bidratt til boken, som ble utgitt på Universitetsforlaget tidligere i år. Den er skrevet for studenter i miljø og planlegging, men kan leses også av alle andre med interesse for planlegging og miljøspørsmål.

Maiken Bjørkan ble invitert til å bidra fordi hun har publisert mye om kunnskapsbasert forvaltning.

– Jeg skriver om kunnskap vi går glipp av fordi den ikke kan oversettes til tall, sier hun.

Tillitsproblem

Denne problemstillingen har Bjørkan stadig truffet på under sine mange forskningsoppdrag i fiskerisektoren.

– For eksempel kan fiskerne si en hel del om tilstanden på økosystemet ved å observere leveren til torsken, men slik kunnskap passer ikke inn i tallmaskineriet, sier hun.

Dermed ender vi opp med kvoter og andre regler som er basert på et delvis kunnskapsgrunnlag.

– Datainnsamlingsmetodene representerer ikke hele virkeligheten og får ikke tillit blant dem som skal rette seg etter rådene, sier Bjørkan.

Dette dilemmaet blir behørig behandlet i boken. Aase Kristine Lundberg er på sine sider opptatt av bruk og vern i villreinens leveområder.  

Jernbane, veier og kraftutbygging gjør villreinens hjemmebaner stadig mindre. Dessuten fører hyttebygging til økt ferdsel i fjellheimen. I det siste har vindkraft vært den tydeligste trusselen.  

– Alt dette går ut over villreinen. Men ifølge Bernkonvensjonen har vi et spesielt ansvar for å ta vare på villreinen. Så hvordan løser forvaltningen denne utfordringen?

Miljødugnad i kommunene

Svarene er ulike. Lundberg viser til eksempler der lokale bestemmelser blir omgjort av nasjonale myndigheter.

– Fordi villreinen er avhengig av så store fjellområder, er det vanskelig å se de totale konsekvensene av hver kommunal arealsak som innebærer et inngrep i villreinens leveområde, sier Lundberg.  

– Det er behov for et helhetlig blikk på villreinens leveområde, og med sin mellomposisjon kan fylkeskommunen være godt egnet.

Sammen med Mathias B. Reinar er Lundberg også involvert i et kapittel som omhandler kommunenes arbeid med FNs bærekraftsmål.

– Det handler om bærekraftsmålene som rammeverk for planlegging i kommuner og fylkeskommuner, sier Reinar.

Mer enn innpakning

– Vi presenterer litt historie og bakgrunn for at bærekraftsmålene kom inn som en føring for norsk planlegging og diskuterer styrker og svakheter ved de ulike tilnærmingene som har blitt brukt på lokalt og regionalt nivå.  

Forfatterne er også opptatt av hva som skal til for at bærekraftsmålene skal bli noe mer enn en ny innpakking av det man allerede driver med.

Kapitlet er bygd på kunnskap utviklet i det pågående prosjektet Field of goals.