Dette paradokset blir gjenstand for debatt på Lytring mandag 5. september i Stormen bibliotek. Temaet har dessuten interessert seniorforsker Bjørn Vidar Vangelsten i lang tid. Miljøforskeren ved Nordlandsforskning har undersøkt forbruksveksten i Norge de siste 50 årene og trenden er åpenbar:

– I 1970 bodde hver nordmann i snitt på 29 kvadratmeter, i dag er tallet 58. I 1970 eide hver nordmann 181 kilo bil, i dag har vi 745 kilo hver. I 1970 spiste hver nordmann 750 gram kjøtt i uka, i dag er tallet 1,3 kilo, sier Vangelsten.

– Dessuten reiser vi ti ganger mer med fly enn vi gjorde i 1970.

Er denne oppførselen bra for kloden? Overhodet ikke.

– Forbruket vårt krever materialer og energi. For å få tak i det, må vi ta i bruk stadig større arealer og hente ut stadig mer materialer fra jorda, sier Vangelsten.

Og det gir konsekvenser.

Få hører etter

Ifølge Verdens naturfond har to tredeler av verdens ville dyr nå blitt borte. 96 prosent av jordas pattedyr er mennesker og husdyrene våre.

– Konsekvensene av tap av biologisk mangfold er vanskelig å forutsi, men om vi ikke klarer å leve i harmoni med resten av artene på jorda, kan det potensielt true vår sivilisasjon, sier Vangelsten.

Noe som åpenbart truer vår sivilisasjon, er klimaendringene. Stort sett all transport vi bedriver fører til klimagassutslipp og nå er vi på vei mot tre grader oppvarming i løpet av dette hundreåret.

– Skjer det, vil det føre til en sivilisasjonstruende krise, advarer forskeren.

Men som vanlig er det nesten ingen som gidder å høre etter. Nordmenn har visst om den kommende krisen i årevis, men lite har skjedd.

Hvorfor det?

Fanget av travelhet

Å redusere eget forbruk er ingen populære øvelse. Politikeren som foreslår noe sånt, når neppe toppen.

– Det finnes interesseorganisasjoner og politiske strømninger som ønsker å ta tak i problemene, men foreløpig har de ikke nok makt til å gjøre grep som monner, sier Vangelsten.

Og folk flest vil ikke ta krisen inn over seg.

– Problemene oppfattes som fjerne i tid og rom. Å ta inn over seg en stor systemisk krise er abstrakt og vanskelig, sier Vangelsten.

– Tida vi lever i innbyr heller ikke til refleksjon. Vi er fanget i et system av travelhet, som innbyr til raske løsninger for å oppnå komfort. Se bare på dagens strømkrise.

Ventetiden avgjørende

Men til slutt vil krisen bli så åpenbar at vi må ta grep.

– Venter vi for lenge med å snu skuta, må vi bruke ressursene til brannslukking i stedet for langsiktig planlegging, sier Vangelsten, som altså sitter i panelet under mandagens debatt.

Der får han selskap av Brita Staal fra SALT, Pål Pedersen fra Nord universitet, Linda Helen Haukland fra Nordland fylkeskommune, varaordfører i Bodø kommune Ola Smeplass og daglig leder i Bodø/Glimt Frode Thomassen.

Debattleder er Arne O. Holm, sjefsredaktør High North News.