Hva skjer hvis forskere ikke tør uttale seg offentlig?

Lytring i Stormen bibliotek. Foto: Thoralf Fagertun
Det er duket for nok en Lytring i Stormen bibliotek. Arkivfoto: Thoralf Fagertun

Forskere som uttaler seg om innvandring, kjønn eller klima blir ofte utsatt for trakassering eller trusler. Som oftest kommer reaksjonene fra kolleger. Hvilke konsekvenser får dette for samfunnet?

Lytri​ng: Hva skjer hvis forskern​e ikke tør snakke?

Tid: Torsdag 19. mai kl. 19:00 

Sted: Stormen bibliotek, Bodø + direktesending på Lytring.no​ 

– Denne problemstillingen skal vi diskutere på Lytring i Stormen bibliotek torsdag 19. mai klokka 19:00, sier debattleder Stein Sneve og forklarer en mulig konsekvens.  

– Å bli utsatt for denne typen press, kan føre til selvsensur. Da risikerer vi som samfunn å gå glipp av viktige perspektiver og kunnskap, fordi forskerne ikke tør å gå inn på visse temaer i frykt for reaksjoner.

 

Forskerne og offentligheten 

Et viktig utgangspunkt for debatten er rapporten «Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia», som ble utgitt av Institutt for samfunnsforskning i fjor. Rapporten viser at forskere ofte opplever ubehagelige kommentarer og trusler, og at innvandrings- og kjønnsforskere er klart mest utsatt, med miljøforskere på en god tredjeplass.

«Overraskende nok står andre forskere og kolleger oftest bak ubehagelige kommentarer», heter det i rapporten.

 

Viktig debatt for hele samfunnet

En av forfatterne bak rapporten er Kjersti Thorbjørnsrud, som sitter i panelet under Lytring. Der får hun selskap av Nord-rektor Hanne Solheim Hansen og direktør for Nordlandsforskning Iselin Marstrander. Til stede er også Ingrid Bay-Larsen, som har skrevet bok om forskningsetikk, og Marianne Brattgjerd, en forsker som selv har fått kjenne problemstillingen på kroppen.

– Denne debatten er viktig ikke bare for forskere, men for samfunnet som helhet, sier Sneve.

– Vi trenger forskning som tør å se på alle sider ved samfunnet. Hvis ingen tør forske på kjønn, miljø og innvandring, vil vi ikke få godt nok kunnskapsgrunnlag til å ta de riktige avgjørelsene, for eksempel når det gjelder antallet innvandrere vi skal ta imot og hvordan de skal integreres.

Del:

FacebookLinkedInTwitter

Meld deg på Nordlandsforsknings nyhetsbrev