«Areal Nordland 2050: Scenarier til Arealutvikling i Nordland basert på FNs Bærekraftsmål» er ikke som alle andre rapporter. I samarbeid med Dietz Foresight utviklet Nordlandsforskning fem ulike fremtidsscenarier, basert på hvordan Nordland forvalter arealer i lys av FNs bærekraftsmål.

Scenariene beskriver hvordan Nordland ser ut i 2050, om myndighetene kun tar hensyn til enkelte bærekraftsmål og ignorerer andre. Ikke alle scenariene er like rosenrøde, en mulig skjebne beskrives slik: «I 2050 er den nordnorske lufta grå og giftig, de få gjenværende beboerne har samlet seg i to, tre byer og gjennom skogene streifer sultne ulveflokker».

Likevel, i Hattfjelldal satt en nyansatt avdelingsleder og lot seg inspirere.

Tvangsslakt og uår

Torsdag 10. november åpnet utstillingen «Hattfjelldal i år 2050» på Fjellfolkets hus, der Helgeland Museums avdeling i Hattfjelldal ligger. Utstillingen er Othelie Eriksens verk, inspirert av Nordlandsforsknings rapport fra 2019.

– Akkurat som i rapporten presenterer vi fremtidsscenarier, sier Eriksen.

For å finne frem til plausible fremtidsbilder, har avdelingslederen både spurt folk i lokalsamfunnet, lest seg opp på lokalnyheter fra før i tiden og studert kommunale planer. Arbeidet har resultert i tre ulike scenarier for hvordan Hattfjelldal ser ut i 2050   

Et av dem forestiller seg en utvikling med varmere klima.

– Passivitet i møte med klimakrisen har konsekvenser, og innen 2050 har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med hele tre grader, sier Eriksen.  

– Hattfjelldal er varmere og våtere, avlinger drukner og det er hyppigere ekstremvær. Bønder tvangsslakter dyr, og kornmagasiner gjeninnføres for å møte uårene bedre forberedt.

Fraflytting og nedgangstid

Det andre scenariet presenterer et Hattfjelldal i kjølvannet av en hytteboom.  

– Kommunen ønsker å ta tak i et synkende befolkningstall, og de satser tungt på hytteturisme, beskriver Eriksen.

– Frem mot 2050 vokser antallet hytter i kommunen med 400 prosent, og det yrer av liv i helger og ferier. Kommunens infrastruktur, sosiale møteplasser og turstier må tilpasses den økte bruken av bygda.

Kraftmangel er premisset for det tredje scenariet.

– Bygging av fornybare energikilder tar lenger tid enn forventet, det blir nasjonal kraftmangel, og periodevis rasjoneres strømmen, sier Eriksen.

– Grendene i Hattfjelldal fraflyttes, og bygda opplever en økonomisk nedgangstid.

Ingen spådom

Eriksen håper at utstillingen kan få de besøkende til å tenke over hvilke faktorer som påvirker fremtiden.

– Poenget er ikke å være belærende. Vi ønsker at folk skal reflektere over hvordan fremtiden kan se ut, sier hun.

Utstillingen kommer til å være åpen for publikum minimum frem til sommeren 2023. Og før man blir deprimert over druknede avlinger eller begeistret over strålende kommuneøkonomi som følge av steinrike hytteeiere, kan det være lurt å minne om et essensielt premiss fra forskningsrapporten:

«Det er viktig å understreke at mulige scenarier kartlegger og utforsker usikkerheten i utviklingen. De må altså ikke forveksles med spådommer, prognoser og framskrivninger.»