Tidligere i år gjennomførte Nordlandsforskning en kartlegging av ungt utenforskap i Møre og Romsdal. I denne sammenhengen ble begrepet "ungt utenforskap" definert som unge mennesker mellom 16 og 25 år som står utenfor arbeidsliv og utdanning.

Kartleggingen viste at nærmere 2000 ungdommer i fylket sto utenfor. 

– Tallene i Møre og Romsdal er omtrent på landsgjennomsnittet, kanskje litt bedre, sier Esben Olesen, seniorforsker ved Nordlandsforskning. Sammen med seniorforsker Ragnhild Holmen Waldahl gjennomførte han kartleggingen på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune.

– Landsgjennomsnittet ligger på omtrent sju prosent. Skal du ha dette tallet ned, blir det dyrt, for vi vet ikke hvilke virkemidler som faktisk fungerer, sier Olesen.

Mangler viktig kunnskap

Hvem er egentlig disse 2000 som står utenfor? Det kan ikke tallene fortelle oss. Men vi har oversikt over en del risikofaktorer som øker sjansen for å havne i gruppa, for eksempel lave karakterer fra ungdomsskolen, ytelser fra NAV tidlig i livet og kontakt med psykisk helsevern.

Men kvalifiserer du for en av disse faktorene, betyr det ikke automatisk at du havner utenfor. Faktisk har Olesen stor tro på brorparten av de 2000 i Møre og Romsdal kommer i utdanning eller arbeid.

– Det er ganske få ungdommer her man skal være bekymret for. Det er relativt sannsynlig at de fleste kommer i videregående utdanning eller jobb i løpet av kort tid, sier forskeren.

– Men noen av dem skal man være bekymret for. Men vi vet ikke hvem de er.

Dette gjelder ikke bare i Møre og Romsdal, men for landet som helhet. I Norge vet vi ikke hvilke kombinasjoner av risikofaktorer som faktisk bør få alarmen til å gå.

Men Danmark vet.  

Ny metode reduserer utenforskap

Internasjonalt benyttes NEET som begrep på unge som står utenfor arbeid og utdanning. NEET er et akronym for "Not in Education, Employment or Training" og refererer til en person som er arbeidsledig og som ikke er under utdannelse.

NEET-kategorien favner mange, fra de mest utsatte unge som står lengst unna arbeidslivet, til privilegerte unge som selv har valgt å stå utenfor arbeidslivet og utdannelse i en periode.

– NEET er blitt kritisert og fremhevet som et problem, fordi kategoriseringen blir upresis og vanskelig å bruke for å utvikle målrettede løsninger, sier Holmen Waldahl.

Kritikken rammer også den norske modellen, siden SSBs statistikk over unge som står utenfor heller ikke tar hensyn til hvor lenge en ungdom er utenfor videregående opplæring eller arbeid, eller om situasjonen er selvvalgt eller ikke.

Så var det danskene. Et dansk forskningsmiljø har utviklet en mer spesifikk betegnelse som de har kalt «de utsatte NEETs». Denne metoden omfatter kun unge mellom 18 og 24 år, som i mer enn et år hverken har vært i jobb eller under utdanning.

– På denne måten utelukker de unge som av ulike grunner en kort periode står utenfor arbeid og utdanning, sier Holmen Waldahl.

– Og dermed går andelen ungdom som plasseres i kategorien ungt utenforskap ned fra 6,8 prosent til knappe 2,7 prosent.

Etterlyser tilsvarende forskning

Om den danske modellen benyttes i Norge, vil 27.000 ungdommer umiddelbart «frikjennes» fra ungt utenforskap.

– Det vil bli enormt mange færre personer å bekymre seg over og tiltakene som settes inn kan bli atskillig mer presise, sier Olesen.

– I dag brukes det mye penger på tjenester for barn og unge som vi ikke vet om har virkning eller ikke.

Men selv om Danmark og Norge ligner på hverandre, kan vi ikke vite med sikkerhet at tallene vil bli de samme her. Olesen og Waldahl etterlyser derfor at tilsvarende forskning også gjennomføres i Norge.

– Vi har behov for mer kunnskap her i landet. For å vite hvem som står utenfor, hva som er risikofaktorene for utenforskap og hvilke tiltak som virker trenger vi å gjøre tilsvarende den danske studien i Norge, sier Waldahl.