Eggebø har de siste årene ledet eller deltatt i flere prosjekter om det å være skeiv innvandrer eller skeiv på bygda. Funnene er sammenfattet i kapitlet «Forteljingar om å vera skeiv innvandrar og skeiv på bygda i Noreg i 2010-åra», i antologien Skeiv lokalhistorie: Kulturhistoriske perspektiver på sammekjønnsrelasjoner og kjønnsoverskridelser. Mangeårig samarbeidspartner og NTNU-forsker Elisabeth Stubberud er medforfatter av kapitlet.

Fredag 16. september ble boka lansert på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Plasseringen er overhodet ikke tilfeldig. Det er Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket som gir ut boka, i forbindelse med skeivt kulturår.

Bygda bedre enn sitt rykte

Å sette skeiv lokalhistorie i fokus på denne måten, er noe nytt i norsk sammenheng.

– Seksualitet og kjærlighet mellom personer av samme kjønn har i beste fall vært et perifert tema i norsk historieforskning, skriver Nasjonalbiblioteket i sin omtale av lanseringen.

– Der den skeive historieskrivinga ofte har fokusert på storbyen og det urbane, tar antologien for seg det skeive og det lokale på tvers av skillet mellom by og land. Gjennom skeiv lokalhistorie kan vi se både kjønnshistorien og lokalsamfunnet fra en ny synsvinkel.

Eggebø og Stubberud benytter sitt kapittel blant annet til å problematisere oppfatningen om at det er byrde å være skeiv på bygda. Joda, mange har opplevd store utfordringer, men forfatterne har intervjuet flere skeive som snakker varmt om hjembygda.

– Informantane som fortalde ei slik historie, understreka at bygda er betre enn sitt rykte, at ho faktisk er ein god stad for å leva eit skeivt liv, skriver de to forskerne.

Homofobi ikke hovedproblemet

Når det gjelder erfaringene til skeive innvandrere, beskriver de ofte et vanskelig liv på grunn av homofobi i de etniske minoritetsmiljøene. Men det finnes også en tydelig motfortelling.

– Dei som skreiv seg inn i ei slik historie, fortalde at det ikkje er homofobi i minoritetsmiljøa som er hvoudproblemet, men rasisme, diskriminering og marginalisering frå majoriteten av storsamfunnet, til dømes på bustadmarknaden, arbeidsmarknaden, i asylsystemet, på skulen og i dei skeive miljøa, skriver Eggebø og Stubberud.

Det anbefales selvsagt å lese hele kapitlet – og sågar hele boka – på egenhånd. Det kan du gjøre helt gratis på Nasjonalbibliotekets hjemmeside.