– Reindrifta bekymret for økende tilleggsfôring
Stadig redusert tilgang på beiteareal har ført til økende behov for tilleggsfôring i reindriften. Utviklingen er uønsket av næringen, på grunn av en rekke uheldige konsekvenser. Det viser en ny internordisk forskningsrapport.
Tilleggsfôring betyr at reinen blir fôret, når de naturlige beitene ikke er tilgjengelige eller gir tilstrekkelig næring. Reindriftsutøvere fra Norge, Sverige og Finland møttes i 2018 på workshop i Kiruna for å dele sine erfaringer med tilleggsfôring. Forskere var også til stede, både veterinærer, samfunnsvitere og naturvitere.
Kunnskap fra workshopen er nå samlet i rapporten «Tilleggsfôring i reindriften».
Nordlandsforsknings Camilla Risvoll har lenge fokusert sin forskning omkring beitebruk og reindrift, og var en av initiativtakerne bak workshopen og en av redaktørene for rapporten. Hun er opptatt av at reindriftsutøvernes erfaringer og kunnskap blir gjort kjent.
For næringa ønsker ikke tilleggsfôring.
– Reindriftsutøverne fra alle tre landene fremhevet at en ideell reindrift er den hvor reinflokken livnærer seg selv frittgående på naturlige beiteressurser gjennom hele året, sier Risvoll.
Hun påpeker at tilleggsfôring er en strategi som gradvis har tvunget seg fram, men som ikke anses som en langsiktig løsning.
Tilleggsfôring gir reineierne mulighet til å forhindre sult i reinflokken når de naturlige beiteområdene innskrenkes, men gjør ikke noe med de dyptgripende grunnene til problemene, som for eksempel økt arealpress, sier Risvoll.
Utmarksbeitene forsvinner
Det er flere grunner til at reindriftsutøverne ser seg nødt til å tilleggsfôre reinen. Stadig redusert tilgang til utmarksbeiter gjør at tilleggsfôring blir mer og mer vanlig.
I rapporten fremgår det også at hovedårsaker kan være vanskelige beiteforhold gjennom vinteren på grunn av is og dyp snø, nærvær av rovdyr, direkte påvirkning fra andre typer arealbruk eller tap av beiteressurser som annen arealbruk kan medføre.
– I Norge og Sverige var det beitekrise i fjor, på grunn av enorme snømengder som førte til at reinen ikke klarte å nå ned til maten på bakken, sier Risvoll.
I tillegg til naturgitte forhold er det en stor økning i menneskelig aktivitet. Eksempler er gruvedrift, vind- og vannkraft, hyttebygging, og økt turisme
– I Finland har skogdrift over flere tiår ført til at det er lite beiteområder igjen, og tilleggsfôring har blitt en nødvendighet i mange regioner, sier Risvoll.
Workshopen om tilleggsforing ble i hovedsak finansiert av Nordforsk Arktiske program og er et samarbeid mellom tre Nordic Centre of Excellence. Camilla Risvoll og Grete K. Hovelsrud (også seniorforsker ved Nordlandsforskning) er tilknyttet ett av dem, CLINF - Climate change effects of the epidemiology of infectious diseases and the impacts on Northern societies.
Hovedfunn fra rapporten:
- Tilleggsfôring er en respons på svært vanskelige beiteforhold.
- Tilleggsfôring anses ikke som en langsiktig løsning for å løse kriser som følge av tapte beiter på grunn av inngrep og forstyrrelser.
- Tilleggsfôring bør unngås så lenge som mulig. Det ble poengtert at det er viktig å starte fôringen tidlig før sult og avmagring, slik at fordøyelsessystemet til reinen kan tilpasse seg fôret.
- Hovedårsaker til tilleggsfôring kan være vanskelige beiteforhold gjennom vinteren på grunn av is og/eller dyp snø, nærvær av rovdyr, direkte påvirkning fra andre typer arealbruk eller tap av beiteressurser som annen arealbruk kan medføre.
- Årsak til, praktisk gjennomføring og erfaringer i forhold til tilleggsfôring varierer innad og mellom reinbeiteområder i Norge, Sverige og Finland.
- Tilleggsfôring krever spesifikk kunnskap og spesifikke ferdigheter.
- Kunnskapsutveksling mellom reindriftsutøvere om temaet tilleggsfôring er nyttig, og kan være til stor hjelp for næringsutøverne.
- Det økende behovet for tilleggsfôring kan true reindriftens tradisjoner og kultur, samt overføring av erfaringsbasert kunnskap mellom generasjoner.
- Reinens velferd er det viktigste for reindriftsutøverne. Fordeler med tilleggsfôring inkluderer økt overlevelse for reinen, og bedre kontroll over flokkens bevegelser og mulighet for redusert tap til rovdyr ved at flokken holdes mer samlet og kantgjeting/tilsyn kan gjennomføres effektivt.
- Noen av de store utfordringene med tilleggsfôring inkluderer økt risiko for sykdommer forårsaket av fôret, forurenset underlag og at dyrene går tett, overføring av smittsomme sykdommer, endringer i reinens adferd, stor økonomisk byrde og økt arbeidsbelastning.
- Det er behov for økt kunnskap og innføring av kvalitetskrav på fôr som skal gis til rein.