Det har et nytt forskningsprosjekt, Samtrans,til hensikt å finne ut av. Med utgangspunkt i transportbehovene i Nordland og Arkhangelsk-regionen i Russland, skal prosjektpartene kartlegge muligheter og barrierer for et mer effektivt transportsystem.

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan forskjellige transportbehov kan samordnes, sier prosjektleder Julia Olsen, som er seniorforsker ved Nordlandsforskning. Og i dette prosjektet skal kunnskapen samproduseres med våre prosjektpartnere fra Nordland Fylkeskommune, Lofotrådet, Helgelandsrådet, Destination Lofoten, Nord Universitet, NARF-Universitet og ArkRiverPort i Arkhangelsk. Denne uka møtes partnere i Bodø til en workshop.

–  På workshopen diskuterer vi om og hvordan samordning vil kunne føre til bærekraftig småsamfunnsutvikling og redusere klimagassutslipp.

Slående likhetstrekk

Nordland og Arkhangelsk-regionen har mange av de samme utfordringene.

– Begge er store områder, preget av små kystsamfunn. For noen av dem er ferger og hurtigbåter er eneste transportmiddel, sier Olsen.

– Vi forsker på småsamfunn som er avhengig av gode transportløsninger og gode muligheter for korrespondanse.

Samtidig er begge regionene attraktive for reiselivet og blir besøkt av mange turister hvert år.

Opplevelseslysten lokalbefolkning

Olsen skrev sin doktorgradsavhandling om sosiale- og miljøkonsekvenser av økende skipstrafikk og marin turisme i Nordområdene, blant annet på Svalbard og i Nord-Russland. I den forbindelse kom hun i kontakt med en rekke transport- og reiselivsaktører.

– Behovet for samordning kom frem i flere intervjuer jeg gjorde. Det viser seg dessuten at også lokalbefolkningen ønsker å benytte transportkildene til å oppleve sin egen region, sier hun.

– Det kan altså være et poeng å inkludere et opplevelseselement i rutene, ikke bare legge vekt på å komme fortest fra a til b.

Større prosjekt neste steg

Prosjektet har fokus på nettverksbygging og samproduksjon av kunnskap.

Muligheter, barrierer og virkemidler skal kartlegges, før kunnskapen samles i en rapport og brukes som grunnlag for et nytt prosjekt med større nedslagsfelt.   

– Kunnskapen vi samler skal brukes av forskningsmiljøer og partnere for å utvikle en forsknings- og utviklingssøknad, sier Olsen.