Svalbardmiljøloven stiller strenge krav til vern av øygruppas sårbare natur. Samtidig har nasjonale myndigheter bestemt at reiseliv skal være en av hovednæringsveiene på Svalbard. Å finne balansen mellom ulike hensyn har gitt store utfordringer, ikke minst for reiselivsnæringen, som i tillegg har blitt tvunget ned i knestående av Covid-19.

I september startet et spesielt prosjekt, finansiert av Norges Forskningsråd, som skal hjelpe reiselivet inn i fremtiden. Forskningsprosjektet «Balancing Act» er unikt, fordi det bringer forskere og næringslivet sammen som likeverdige partnere.

– Dette er banebrytende. Forskerne har invitert oss inn helt fra starten, fordi kompetansen næringa besitter er avgjørende for at prosjektet skal lykkes, sier Trine Krystad i Visit Svalbard.

– Hvis vi skal skape endringer og relevant ny kunnskap, må næringa være med. At vi samarbeider så tett allerede fra begynnelsen, er svært uvanlig, jeg har aldri vært med på det før, sier Grete Hovelsrud, prosjektleder og seniorforsker ved Nordlandsforskning.

Samarbeidsprosjektet Balancing Act hadde oppstartsmøte på Universitetssenteret på Svalbard i midten av september. Fra venstre: Bjørn Kalterborn (Norsk institutt for naturforskning), Julia Olsen (Nordlandsforskning), Frigg Jørgensen og Ann Lennert (AECO), Bjørn Vidar Vangelsten (Nordlandsforskning), Ronny Brunvoll og Trine Krystad (Visit Svalbard) og Grete Hovelsrud (Nordlandsforskning). Foto: Thoralf Fagertun

Sorterer fakta og myter
Balancing Act er et stort og ambisiøst prosjekt, som skal pågå i fire år. Visit Svalbard og AECO (The Association of Arctic Expedition Cruise Operators) har vært med på å utforme innholdet, i samarbeid med forskere fra Nordlandsforskning, Vestlandsforskning, Norsk institutt for naturforskning, Universitetssenteret på Svalbard og Brown University i USA.

Flere problemstillinger skal undersøkes. Hvilke muligheter og hindringer ligger egentlig i de mange bestemmelsene som styrer reiselivet på Svalbard? Er forvaltningen forutsigbare og i takt med målene? Hva tenker lokalbefolkningen i Longyearbyen om reiselivet? Hva skal til for at fremtidens produkter er attraktive og bærekraftige?   

– Kunnskap er et viktig stikkord. Vi skal produsere ny kunnskap, men også sortere ut hva som er fakta og hva som er myter i jungelen av reguleringer og politikk som styrer reiselivet, sier Krystad.

–. Ny kunnskap om miljø- og samfunnsmessige endringer vil danne grunnlag når prosjektet skal diskutere fremtidens produkter. Det vil forhåpentligvis også bidra til en bedre og mer faktabasert forvaltning av de høye miljøambisjonene for øygruppen. Vi har samlet mange kloke hoder i dette prosjektet, så vi skal få det til.

Stor endringsvilje
Hovelsrud er enig i at ny kunnskap må på bordet, for at reiselivsnæringen på Svalbard skal være rustet for å møte en tøff fremtid.

–  Vi trenger en bedre forståelse av hvilke muligheter som faktisk finnes og hvordan vi skal rigge samfunnet for å tilpasse oss klimaendringer og andre utfordringer, som Covid-19, sier hun.  

– Prosjektet er et viktig skritt i riktig retning.

Både Hovelsrud og Krystad roser samarbeidet mellom næringsliv og akademia.

– Vi har en respektfull og anerkjennende tone, vi respekterer hverandres roller og vi har en stor vilje til å få til ting. Basert på oppstartsmøtet har vi høye forventninger til at prosjektet har energien og slagkraften som skal til for å skape endringer, sier Krystad.  

Prosjektet "Sustainable tourism in Svalbard – a Balancing Act" er et fireårig prosjekt finansiert av Norges forskningsråd.